Hopp til innhold

Øverbygd

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Skjold (Målselv)»)
Skjold
LandNorges flagg Norge
FylkeTroms
KommuneMålselv
Grunnlagt1. juli 1925
Opphørt1. januar 1964
HovedstadSkjold
Postnummer9334 Øverbygd
Areal0,91 km²
Befolkning243[a] (2023)
Bef.tetthet267 innb./km²
Kart
Øverbygd
69°01′27″N 19°17′45″Ø

Øverbygd (med tettstedsnavn Skjold) er en bygd og et tettsted i Målselv kommune i Troms. Øverbygd var en egen kommune i årene 1925–1964, da den gikk inn igjen i Målselv kommune. Tettstedet har 243[1] innbyggere per 1. januar 2023, og ligger øverst i Målselvdalen hvor Målselvdalen møter Tamokdalen, Rostadalen og Dividalen omtrent 38 kilometer sørøst for kommunesenteret Moen.

Her ligger Øverbygd kirke fra 1867.

Næringsliv

[rediger | rediger kilde]

Forsvaret er den viktigste arbeidsplassen i bygda med Skjold leir som ligger sentralt i bygda og har cirka 800 soldater. 2. bataljon og Ingeniørbataljonen har tilhold i leiren. I 2005 ble Filmcamp etablert i den gamle militærleiren på Holmen. Øverbygd har elektrofirma, bensinstasjon, dagligvarebutikk, jernvarebutikk, solarium og frisørsalong samt gymsal og svømmehall i Gimlehallen. Puben Karma ligger i dag på Holmen etter at den opprinnelige Karma brant ned til grunnen i 2011.[2]

Kommunikasjon

[rediger | rediger kilde]

Den nærmeste flyplassen er Bardufoss lufthavn. Bardufoss lufthavn ligger 40 kilometer fra Øverbygd sentrum. Flyselskapet SAS flyr strekningen Oslo-Bardufoss. Det kjøres flybuss mellom Bardufoss og Øverbygd som korresponderer med alle SAS-flyvninger.

Utdanning

[rediger | rediger kilde]

Øverbygd har to skoler: Bjørkeng oppvekstsenter og Øvergård Montessoriskole. Bjørkeng oppvekstsenter består av barnehage, skole og SFO. I 2008 var det omtrent 100 barn og unge i oppvekstsenteret fordelt med 21 barn i barnehagen og 68 i skole/SFO. Barnehagen og SFO skal ha en god del samarbeid og ligger ved siden av hverandre. Skolen er en fådelt 1.-10 skole. 1 og 2 klasse er slått sammen,3.-4. 5.-7., 8.-9. og 10 går alene. De sammenholdte klassene er delt i basisfagene norsk, matematikk og engelsk. Skolen har de senere årene hatt fokus på lese- og skriveferdigheter samt realfag. Skolen har kroppsøving og friluftsliv som en viktig del av utdannelsen. Mellomtrinn og ungdomstrinn er ute i fjellet med overnatting høst og vinter.

Øvergård Montessoriskole har per 1. august 2008 57 elever fordelt på 1. til 10. trinn. Målt i elevtall, er skolen landets 5. største montessoriskole. Skolen ligger ca. 7 km fra Øverbygd sentrum, og ble opprettet i 2001 i nedlagte Øvergård skoles lokaler. Skolen drives etter Maria Montessoris pedagogiske prinsipper. Elevene er delt i 3 aldersblanda grupper, og undervisninga foregår i klasserom som er tilrettelagte montessorimiljø. Skolens satsningsområder er forøvrig friluftsliv og miljøvern. Øvergård Montessoriskole er kjent for å være en god montessoriskole – som er opptatt av å være tro mot Maria Montessoris filosofi.

Biblioteket i Øverbygd ligger på det mindre tettstedet Holt 5 kilometer fra Øverbygd sentrum. Det er også ett lite bibliotek på Bjørkeng Oppvekstsenter og på velferden i forsvaret.

Samene har hatt trekkruter gjennom Øverbygd og det er navngitt enkelte samiske leirplasser i området. Navngivingen på steder og fjell vil vanligvis ha et samisk navn i tillegg til det norske.

Kvenen (finsk-ættet) Thomas Thomassen var den første bosetteren i Øverbygd som begynte med jordbruk. Thomas Thomassen minnes hvert år den 17. maiHolmen Leir hvor en bauta er satt opp til hans ære.

Under annen verdenskrig opprettet tyske styrker en militærbase i Øverbygd. Basen var i starten et forsyningpunkt for tyske styrkers angrep mot Murmansk. Tyskerne kalte stedet Skjold etter poststedet – ett navn som den norske hæren videreførte etter krigen. Tyske soldater på retrett på slutten av krigen kom gjennom Øverbygd. Maukstadmoen og Holmen ble bebygd og tatt i bruk. Før krigen var det stor furuskog på Maukstadmoen – men så godt som alt av drivverdig skog ble uthogd for å skaffe tyske styrker tomter og samtidig byggematerialer.

Store brakker for forlegning av befal og mannskaper ble etablert på Maukstadmoen. Det ble også bygget store lagerbrakker og et fryseri. På Holmen var det et tysk militært sykehus. En fangeleir for russiske krigsfanger lå omtrent i krysset ovenfor fotballbanen. En russisk sykeleir som ble kalt Russelasarettet lå på hinderbanen som ligger ned mot Holmen.

Det ble opprettet en gravplass for russiske krigsfanger på Haraldshaugen og det har vært funnet gravplasser bak Vårheimhaugen. Mesteparten av bygningsmassen ble revet etter frigjøringen. En del av trematerialene ble sendt nordover til Finnmark og brukt i gjenoppbygningen. I 1953 startet oppbygningen av leirområdet på nytt da det ble bestemt at en del av brigaden skulle legges til Øverbygd.

Opprinnelig var Øverbygd del av Målselv formannskapsdistrikt. Øverbygd ble skilt ut som egen kommune med 566 innbyggere 1. juli 1925. 1. januar 1964 ble Øverbygd og Målselv kommuner med tillegg av gården Skogli ved Heia i Balsfjord og Naveren og Målsnes i Malangen slått sammen til en ny enhet med navnet Målselv kommune. Øverbygd hadde ved sammenslåingen 1 232 innbyggere.[3]

Det første postkontoret i Øverbygd lå på Skjold Gård. Gården ligger omtrent 2 kilometer sør for Øverbygd. Postkontoret lå i en del av det gamle trehuset som står på Skjold Gård den dag i dag. Den første poståpneren het Augustinus Halvorsen - og mange historier er igjen etter han. I 1953 ble det opprettet et feltpostkontor på Maukstadmoen leir. Senere ble dette flyttet til sentrum av Øverbygd - omtrent hvor COOP nå. I dag har Shell-stasjonen på Øverbygd det lokale postkontoret.

Delområde Øverbygd

[rediger | rediger kilde]

Øverbygd er dessuten ett av fire statistiske delområder i kommunen. Området omfatter kommunens østre del, inkludert Dividalen og Rostadalen, og har et areal på 2109,4 km².

Delområdet består av følgende åtte grunnkretser (innbyggertall 2011):

  • Skjold (393)
  • Holt (285)
  • Rostadal (26)
  • Dividal (79)
  • Njunis (0)
  • Øvre Dividal (0)
  • Devdis (0)
  • Øvre Rostadal (0)

Utvikling i grunnkretsens folketall de senere år:

2000 2005 2010 2011
966 829 777 783

Referanser

[rediger | rediger kilde]