Hopp til innhold

Solkraft

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et tårn i Daggett, California, USA står i fokuset for mange speil som reflekterer sollyset
De spanske kraftverkene PS10 og PS20, sett fra luften.

Solkraft betegner energi og produksjon av elektrisitet som framkommer ved at solenergien fanges og anvendes til fotovoltaisk produksjon eller som varmeenergikilde for et termisk solkraftverk. Solkraft har vært under utbygging de senere årene, spesielt i Spania og USA, men det er også store potensialer i tropene og spesielt i Sahara. Solkraft er avhengig av stabilt høyttrykk og vil kunne variere med værforholdene. Energiformen er fornybar og forurenser ikke, og solkraft er lite tidkrevende å bygge ut.

Bakgrunn og metoder

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunnen for å bruke solen som energikilde er at jordoverflaten mottar omtrent 1400 W / m², målt på en overflate som står normalt på (i en rett vinkel på) solen. Mengden solenergi som treffer Jordens overflate i løpet av 40 minutter er større enn all energien verdens befolkning trenger i løpet av et år. Av den totale energien går omtrent 19% bort i absorpsjon i atmosfæren, og skyer reflekterer gjennomsnittlig 35%. Vanligvis regner man 1020 W per kvadratmeter ved havoverflaten. Håpet er å bruke denne «gratis» energien i stor skala, og et stort antall solkraftverk er planlagt utbygd de kommende årene.

Som direkte former for solenergi regner man da:

  • Fotovoltaisk i solceller – sollys treffer en solcelle, også kalt fotovoltaiske (PV) celler, etter effekten som omdanner sollys til elektrisitet (den fotovoltaiske effekt).
  • Konsentrerende i soltårn – sollys treffer et parabolisk anlegg med speil som samler lyset i én stråle mot et tårn som gir varme for en termisk generator.
  • Konsentrerende parabolisk traudesign – sollys treffer en trauformet parabol, som konsentrerer varme til et horisontalt rør hvor varmen bæres bort av en krets med væske. Verdens største solkraftverk, Solar Energy Generating Systems, er et slikt anlegg. I Norge har Solarnor vært pionerer i dette arbeidet og selskapet har utviklet teknologier knyttet til polymerer og vann.
  • Romfart – sollys treffer overflaten på solseilet til et romfartøy, og konverteres direkte til kraft som skyver romfartøyet.
  • Lys – sollys treffer et speil eller en fiberoptisk kabel, som igjen leder lyset inn i en bygning.

Solkraftverk

[rediger | rediger kilde]

Områder som Sahara, Nevada og Saudi-Arabia er meget godt egnet for solkraft. Solkraftverk anlegges ikke bare i tropene og subtropene, men også i industriland i tempererte strøk som Spania, USA og Tyskland. De konsentrerende solkraftverkene har størst elektrisk effekt, inntil 100-300 MW, mens fotovoltaiske kraftverk typisk har en effekt på 30-60 MW. Det planlegges derimot kraftverk helt opp til 1.000-2.000 MW, og Spania er i ferd med å konstruere et stort antall standardiserte, 100 MW-anlegg.

Liste over solkraftverk

[rediger | rediger kilde]

De viktigste solkraftverkene i verden er:

Verdens største konsentrerende og fotovoltaiske solkraftverk[1]
Kraftverk Land Max
effekt (MW)
Type Flagg Ferdigstillelse
Solar Energy Generating Systems USA 354 Konsentrerende (trau) USAs flagg 1984-1990
Andasol solkraftverk (1-2) Spania 100 Konsentrerende (tårn) Spanias flagg 2008-2009
Sarnia solkraftverk Canada 80 Fotovoltaisk Canadas flagg 2010
Martin solkraftverk USA 75 Konsentrerende (trau) USAs flagg 2010
Nevada Solar One USA 75 Konsentrerende (trau) USAs flagg Juni 2007
Olmedilla solkraftverk Spania 60 Fotovoltaisk Spanias flagg September 2008
Strasskirchen solkraftverk Tyskland 54 Fotovoltaisk Tysklands flagg
Lieberose solkraftverk[2] Tyskland 53 Fotovoltaisk Tysklands flagg 2009
Puertollano solkraftverk Spania 50 Fotovoltaisk Spanias flagg 2008
Extresol solkraftverk Spania 50 Konsentrerende Spanias flagg Februar 2010
Moura solkraftverk[3] Portugal 46 Fotovoltaisk Portugals flagg Desember 2008
Kothen solkraftverk Tyskland 45 Fotovoltaisk Tysklands flagg 2009
Finsterwalde solkraftverk Tyskland 42 Fotovoltaisk Tysklands flagg 2009
Waldpolenz solkraftverk[4][5] Tyskland 40 Fotovoltaisk Tysklands flagg Desember 2008
La Magascona - La Magasquila solkraftverk Spania 35 Fotovoltaisk Spanias flagg
Arnedo solkraftverk Spania 34 Fotovoltaisk Spanias flagg Oktober 2008
Dulcinea solkraftverk Spania 32 Fotovoltaisk Spanias flagg 2009
Merida - Don Alvaro solkraftverk Spania 30 Fotovoltaisk Spanias flagg September 2008
Ose de la Vega solkraftverk Spania 30 Fotovoltaisk Spanias flagg
Casas de Los Pinos solkraftverk Spania 28 Fotovoltaisk Spanias flagg
Fuente Alamo solkraftverk Spania 26 Fotovoltaisk Spanias flagg
DeSoto solkraftverk[6][7] USA 25 Fotovoltaisk USAs flagg Oktober 2009
SinAn solkraftverk Sør-Korea 24 Fotovoltaisk Sør-Koreas flagg Oktober 2008
Monalto di Castro solkraftverk Italia 24 Fotovoltaisk Italias flagg 2009
Arnprior solkraftverk Canada 23 Fotovoltaisk Canadas flagg Oktober 2008
PS20 solkraftverk Spania 20 Konsentrerende (tårn) Spanias flagg April 2009
Seoul solkraftverk Sør-Korea 20 Fotovoltaisk Sør-Koreas flagg
Nellis solkraftverk USA 18 Fotovoltaisk USAs flagg Desember 2007
Yazd solkraftverk Iran 17 Fotovoltaisk Irans flagg 2008
Serpa solkraftverk Portugal 11 Fotovoltaisk Portugals flagg Januar 2007
PS10 solkraftverk Spania 11 Konsentrerende (tårn) Spanias flagg Mars 2007

Solkraftindustri

[rediger | rediger kilde]

En fotovoltaisk solcelle består av en tynn skive nesten 100 % ren silisium, kalt en wafer. Waferen blir viderebehandlet slik at når den belyses utvikles elektrisitet. Vanligvis er en rekke solceller koblet sammen i et panel, et solcellepanel.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]