Wikipedia:Tinget

Tinget

Torget

Nybegynner

Notiser

Tinghaugen på Frosta hvor Frostatinget ble holdt.

Tinget er Wikipedias felles talerstol. Her kan man diskutere forslag og tanker med andre wikipedianere. Diskusjoner som har interesse for flere og handler om Wikipedia-prosjektet, hører hjemme her. Diskusjoner som ikke passer her kan bli flyttet til mer passende sider.
Husk å signere innleggene dine med ~~~~ på slutten!

Arkiv Tidligere arkiv Arkiv fra før 2007 Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 januar februar mars april mai juni

Begrensning på antall slettediskusjoner

Jeg foreslår at vi innfører en begrensning på antall samtidige slettediskusjoner. Jeg foreslår at det maksimalt kan være 25 aktive slettediskusjoner samtidig.

Sletting er en nødvendig og naturlig del av arbeidet i Wikipedia, gitt at alle som vil kan opprette nye artikler. Men slik som slettesiden Wikipedia:Sletting har utviklet seg det siste halve året, med 60-80 aktive diskusjoner pågående samtidig, er det i praksis en Forstyrrelse av Wikipedia, fordi det binder opp arbeidstiden vår, skaper mye negativ energi mellom bidragsytere, og bidrar til å flytte disse personkonfliktene over på andre diskusjonssider slik at det påvirker arbeidsmiljøet for oss alle. For min egen del er jeg en moderat eksklusjonist, men jeg mener at arbeidsmiljøet er viktigere enn høyt ryddevolum. Derfor forslaget om tak. Mvh M O Haugen (diskusjon) 19. jun. 2024 kl. 07:34 (CEST)

Jeg har for egen regning lagt inn et moderert forslag, se langt nede. Jeg tror det trengs noen premisser for praktisk gjennomføring i tillegg til et tall for selv taket. Hilsen Erik d.y. 20. jun. 2024 kl. 10:57 (CEST)

Stemmer

Støttes. Znuddel (diskusjon) 19. jun. 2024 kl. 09:10 (CEST)

Støttes. --Trygve Nodeland (diskusjon) 19. jun. 2024 kl. 09:20 (CEST)

Støttes. Andewa (diskusjon) 19. jun. 2024 kl. 09:45 (CEST)

Støttes. Erik F. 19. jun. 2024 kl. 10:21 (CEST)

Støttes. Forsøk på omgåelse av intensjonene bak begrensningen , enten det er bruk av HS (det er klare kriterier for når dette kan brukes) eller fletting uten foregående fletteforslag kan selvsagt ikke bli akseptert. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 19. jun. 2024 kl. 12:37 (CEST)

Støttes ikke. Uten andre tiltak vil dette være en unødig bremse på vedlikeholdsarbeid som allerede er langt på etterskudd. --Hilsen Erik d.y. 19. jun. 2024 kl. 12:55 (CEST)

Støttes egentlig ikke. Se min kommentar for grunn. (Husk at avstemninger er litt passé.) EdoAug (diskusjon) 19. jun. 2024 kl. 13:46 (CEST)

Støttes ikke: jeg oppfatter at det egentlige problemet er todelt: dels en tendens til at slettediskusjoner kan trigge/høyne konfliktnivået (min observasjon er at dette er et like stort problem på Tinget, Torget, brukerdiskusjonssider og artikkeldiskusjonssider (listen er ikke uttømmende), dels at det oppleves som en belastning å skulle holde seg ajour med alle slettediskusjoners eksistens og utvikling. Ad konfliktnivået: ja, dette er et generelt problem. Det kan skyldes alt fra misforståelser til vrangvilje - som ellers i samfunnet. Jeg synes ikke risikoen for konflikt er en god nok grunn til å begrense antallet slettediskusjoner; det ligger vel i sakens natur at slett/ikke slett er noe av det mer kontroversielle på denne plattformen. Ad utfordringen med å holde seg ajour: jeg tror de færreste av oss bør ha som ambisjon å holde seg ajour på alt som "skjer" på Wikipedia, ei heller når det gjelder slettediskusjoner. Nettopp derfor tror jeg at det kan være en fordel å ha et minstekrav om hvor mange bidragsytere som bør ha ytret seg på en slettediskusjonsside før den avgjøres. Slik motvirker vi at den enkelte ildsjel kan legge press på seg selv for å holde tritt med slettenomineringene - når såpass mange (5?? 7??) må inn og delta i diskusjonen, vil risikoen for eventuelle overilte slettinger reduseres. Annelingua (diskusjon) 19. jun. 2024 kl. 15:17 (CEST)

Jeg synes ikke det er mulig å støtte dette forslaget, og jeg synes også det ville være bedre å ha en diskusjon enn å starte en «avstemning» uten videre. Avstemninger bør egentlig diskuteres på forhånd, slik at man oppnår konsensus om å ha en avstemning og på hvilke premisser og hva som er alternativene. Jeg mener dette uansett er et tema som vi burde kunne løse gjennom Wikipedias vanlige og foretrukne arbeidsform: diskusjon og konsensus. Det er vel ingen stor uenighet om målet om å ha færre diskusjoner gående samtidig. Så er spørsmålet hvordan vi kan oppnå det. Jeg har sett en del veldig like sletteforslag, og mener «samleforslag» kan være en løsning. Det er hvertfall en utbredt løsning i slettediskusjoner som gjelder kategorier på en-wp har jeg sett.

Og hvem skal håndheve et bastant tak? De som foreslår ting slettet er gjerne fokusert på en bestemt artikkel de mener ikke holder mål, og har ikke nødvendigvis fulgt med på hvor mange andre diskusjoner det er gående samtidig. Skal det være en køordning? Noen artikler hører helt åpenbart hjemme på slettesiden, hva skjer med dem? Skal de som jobber med rydding gå og vente i noen uker? Det mener jeg ikke er realistisk å forvente av frivillige. Bare det å huske argumentene sine fra 3 eller 6 uker tilbake, eller gidde å engasjere seg når det er en «ledig plass» på slettesiden virker urealistisk. --Bjerrebæk (diskusjon) 19. jun. 2024 kl. 17:31 (CEST)

Støttes. Ulflarsen (diskusjon) 19. jun. 2024 kl. 18:32 (CEST)

Støttes ikke. Jeg var i utgangspunktet litt positiv, men Annelinguas og Bjerrebæks argumenter gjør meg mer tvilende. Dette vil skape en opphopning ett annet sted og trolig føre til at man ikke gidder å slettenominere.--Ezzex (diskusjon) 19. jun. 2024 kl. 19:32 (CEST)

Støttes. - Tobost06 (diskusjon) 19. jun. 2024 kl. 20:43 (CEST)

Støttes. Orf3us (diskusjon) 19. jun. 2024 kl. 21:10 (CEST)

Støttes. Utvik (diskusjon) 19. jun. 2024 kl. 22:31 (CEST)

Støttes. Jeg ville nok ha moderert forslaget det slik at en bruker uten noen slettenomineringer kan legge til en nominasjon selv om listen eller ville måtte sees som full. Og som med andre deler av det vi driver med her synes jeg at litt regelfleksibilitet er bedre enn millimeterovervåking. Dette bør fremst være en påminnelse til de som nominerer at de i realiteten ber om at noen andre nedprioriter egne prioriterte saker til fordel for dette forslaget. Haros (diskusjon) 20. jun. 2024 kl. 11:31 (CEST)

Diskusjon

 Kommentar Jeg forstår godt bekymringen og ser utfordringen feks med de store antall BBL som ligger der nå. Jeg har tidligere tatt til orde for ulike metoder for å avlaste slettesiden (advarsel: kjepphester på vei!):

1. Bruke mer fletting/omdirigering uten å gå via slettesiden. Aksept for at dette gjøres uten om og men.
2. Bruke mer hurtigsletting av kurrante saker
3. Utbedre og se nøye på artikler merket "tvilsom relevans", veldig få responderer når artikler tagges og veldig få (undertegnede og Telaneo blant andre gjør det) arbeider seg systematisk gjennom kategorien. Poeng: Ta tak i artikkelen før den havner på slettesiden.
4. Ekspedere ordinære slettediskusjoner raskere. Diskuter mindre, konkluder mer.

Mht punkt 4 mener jeg alle bør ta ansvar for å prioritere og være kjøligere i analysene. Prioriter de sakene der slett/behold kan være en klar feil både mht om det konkrete temaet er substansielt vesentlig og om vi undergraver prinsipper/retningslinjer. La småsakene fare og ikke trekk ut diskusjonene (ja, jeg har sikkert syndet mot dette selv). Jeg tror også admin kan være et hakk tøffere med å skjære gjennom i diskusjoner som drar ut (og gjerne bruke retningslinjer/kriterier mer spesifikt som grunnlag for konklusjon).

Isolert sett og som en stram regel er jeg skeptisk. Blir det mye diskusjon som drar ut kan det få preg av filibuster. Men gitt de 4 punktene over er det muligens OK med et tak. Vi har et stort vedlikeholdsetterslepp på en halv million artikler, vi bør ikke regler som hindrer effektivt vedlikehold. Dersom denne regelen innføres kommer jeg til å bruke fletting/omdirigering hyppig og hurtigsletting mer enn nå, og regner med aksept for det. Hilsen Erik d.y. 19. jun. 2024 kl. 09:53 (CEST)

Forståelig og fornuftig. Men den burde være noe høyere. Kanskje inntil 40 stk. Ezzex (diskusjon) 19. jun. 2024 kl. 10:17 (CEST)

Ja gjerne ett litt høyere tak, gitt at vi skal ha det. Hilsen Erik d.y. 19. jun. 2024 kl. 10:39 (CEST)

@Erik den yngre: hensikten med å sette et tak for sletteprosesser er å redusere konfliktnivået. Vi løser ikke det problemet ved å flytte konfliktnivået over til andre prosesser. Fletting har sine egne prosedyrer med bruk av Mal:Fletting for å etablere fletteforslag, og god skikk tilsier at fletteforslag blir stående 1-4 dager slik at andre bidragsytere rekker å delta i vurderingene rundt forslaget. Bruk av Mal:Hurtigsletting er riktig i noen tilfeller, men dersom det blir en påfallende økt bruk av den malen må jo det oppfattes som en omgående av intensjonene bak begrensning. Med andre ord: du kan ikke uten videre «regne med aksept». Mvh --M O Haugen (diskusjon) 19. jun. 2024 kl. 11:17 (CEST)

Ja og nei? Fletting er mindre radikalt fordi historikken er offentlig, informasjonen blir tatt vare på og det kan lett reverseres. En god del av slettesakene kunne antakelig vært kjørt som flettesaker. Fletting er et fint kompromiss og burde være mindre konfliktpreget.

Enig i at HS bør brukes med forsiktighet, men med klare retningslinjer burde det være lettere å spotte opplagte HS både for bidragsytere og admin.

Min kjepphest er som alltid å respondere på relevanstagg istedet for å vente til slettenominering: Relevanstagg kan feks besvares med å sjekke kilder.

Gitt det enorme vedlikeholdsetterslepet bør vi sortere sakene bedre og ikke lage regler som unødig hindrer fremdrift i vedlikeholdet. Hilsen Erik d.y. 19. jun. 2024 kl. 11:33 (CEST)

Nei fletting er ikke enkel å reversere. Det gjør det mye vanskeligere å få slettet den ene av de to flettede artiklene hvis det skulle være nødvendig. Og, nei, dette er ikke tenkt tilfelle, dette er fra min side selvopplevd, men jeg kommer ikke til å gi ytterligere detaljer. Haros (diskusjon) 19. jun. 2024 kl. 12:28 (CEST)

Det jeg konkret mente var omdirigering etter fletting av hovedpunkter, da kan man ganske enkelt tilbakestille? Hilsen Erik d.y. 19. jun. 2024 kl. 12:50 (CEST)

Jeg har stor forståelse for forslaget, men er imidlertid skeptisk til å praktisere en slik regel. Jeg regner meg vel også som "moderat eksklusjonist" (når jeg får tenkt meg om, etter at @Orland introduserte termen her), men i den senere tid (det seneste året? Noe sånt) har slettediskusjoner ført til at jeg har dypdykket i endel emner og fått "reddet" slettenominerte artikler som ellers hadde gått meg hus forbi. Og som åpenbart ikke var fullverdige artikler, enn si spirer, da de ble slettenominert. (Tilføyelse: jeg har for all del også bidratt til å få slettet klart irrelevante artikler, ved å stemme for sletting.) Jeg synes personlig at det kan være gøy å grave etter informasjon (- hvis jeg selv kan bestemme hvilke temaer jeg skal grave i). Og siden slike prosesser blir skippertak for mitt vedkommende, og jeg liker skippertak, tenker jeg at også det å grave opp slettekandidatene i stor grad kan skje som skippertak - som fører til at tidvis slettenomineres mange artikler omtrent samtidig. Jeg selv har ikke interesse av å engasjere meg i alle slettekandidatene, men går inn i dem som jeg enten har tilleggskunnskaper om fra før, eller bare blir tilstrekkelig nysgjerrig på til at jeg får lyst til å sjekke om det kan være noe å løfte opp til en fullverdig artikkel/spire.

En eventuell begrensning av antall slettenomineringer som kan eksistere parallelt, vil (slik jeg forstår det) i første rekke være en brems for de bidragsyterne som påtar seg å gå systematisk gjennom listen av "sterkt underlødige" artikler, men også for de av oss som dann og vann snubler over en artikkel som får oss til å tenke at "nei, dette holder bare ikke som oppslag i et leksikon, og derfor slettenominerer. Gitt at det fantes et tak for hvor mange artikler som kunne være slettenominerte på én gang: hva skal man gjøre dersom taket allerede er nådd? Operere med sin egen "reserveliste", og passe på å få slettenominert når det blir en åpning? Er det ikke sannsynlig at de fleste av oss i stedet velger å "la fare hen, la gå", og lar den underlødige artikkelen seile sin egen sjø videre? Ikke minst er det iblant slik at én slettenominering kan avføde flere andre: f.eks. nomineres en artikkel om et bandmedlem vi kan kalle Harry Slettamoen, og deretter oppdages beslektede artikler som åpenbart bør behandles på samme måte: hva da hvis slettekandidaten Harry Slettamoen tilfeldigvis ble slettekandidat nr. 40 og taket var satt til 40? Blir man nødt til å la være å slettenominere artiklene om broren og bandkollegaen Barry Slettamoen, bandets egenutgitte EP-er Kryss i taket og Fort i svingene, og om bandet Slettamoen swingers som Harry og Barry startet i 2022 hjemme på gården i Slettabygda? (Ja, jeg liker å finne opp eksempler.) Summa summarum: i praksisk tror jeg det blir vanskelig å forholde seg til kvantumsgrenser på dette området. Men kanskje det kunne gå an å gjøre noe med oversikten over hvilke slettediskusjoner som pågår? Dette er en strøtanke, og ikke besitter jeg den tekniske snille som eventuelt skal til for å etablere en bedre oversikt: men at det hadde vært mulig å få en alternativ sortering av listen over slettekandidater, slik at man så hvor lenge de hadde eksistert som slettekandidater, og kanskje hvor mange bidragsytere som hadde vært inne og kommentert på slettediskusjonen? (Ikke hvem som hadde kommentert, bare antall.) Kanskje det til og med (i stedet) kunne vært fornuftig med en kvantumsgrense for hvor mange bidragsytere som må ha deltatt i en slettediskusjon, altså slik at slettekandidater ikke kan slettes før det er gått et gitt antall uker og et gitt antall bidragsytere (for eksempel 5????) har være inne og kommentert på slettediskusjonssiden? Nok en strøtanke. Dette ble langt - jeg avslutter her. Annelingua (diskusjon) 19. jun. 2024 kl. 11:03 (CEST)

Det er et godt moment du trekker inn her, Annelingua: et maksantall fungerer dårlig hvis det fører til at andre enn de profesjonelle sletterne ikke slipper til i køa. Det kan f.eks. løses ved en kombinasjon av et totalt, samlet tak og en maksgrense for samtidige sletteforslag fra hver enkelt bruker. Og det kan kanskje også løses ved bredere og mer gjennomarbeidede artikkelklynge-slette-forslag: hvor f.eks. slettenominasjonen av Slettamoen senior inneholder setningen samtidig foreslår jeg at artiklene om bandets ep'er abc og xyz slettes som en konsekvens av dette. Mvh M O Haugen (diskusjon) 19. jun. 2024 kl. 11:17 (CEST)

Sammenbunting av like eller relaterte saker kan redusere antallet saker på slettesiden. Hilsen Erik d.y. 19. jun. 2024 kl. 11:58 (CEST)

En løsning med at man når taket og ingen andre slipper til kan være at det gis unntak for regelen dersom slettenominator ikke har noen aktive slettediskusjoner. Da kan det tillates at Ola likevel nominerer en artikkel som blir nr 41.

@M O Haugens eksempel «samtidig foreslår jeg at» må kunne brukes når det er relaterte artikler, enten man stanger i taket eller ei. Det være seg obskure Pokemon-figurer, mindre kjente karakterer fra Tolkiens univers eller annet. Finner man flere man mener kan slettes/flettes/omdirigeres må man selvsagt gjerne føre opp de også. Men, kopier slettemalen fra den som faktisk nomineres, inn i de andre også. På den måten vil i hvert fall de med artiklene på overvåkingslista ha en sjanse til å bli gjort oppmerksom på det.

Et minimumskrav (f.eks. 5, i tillegg til den som nominerer) for antall som har stemt for/mot sletting kan også innføres, uavhengig av evt. begrensning på antall diskusjoner. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 19. jun. 2024 kl. 12:54 (CEST)

 Kommentar Jeg kunne i tillegg ønske meg følgende:

• at slettenominator skriver litt mer utfyllende enn ett eller to ord. Man må begrunne nomineringen skikkelig, og skrive i hvert fall én fullstendig setning. Se f.eks. Wikipedia:Sletting/Snivy hvor den eneste begrunnelsen er «Pokermon-fugur» ^[sic]. Det holder ikke! Selv om de/vi som er aktive på slettesida stort sett vet hva det betyr, jf. tidligere diskusjoner må en begrunnelse kunne leses og forstås av alle, også den som besøker slettesida for aller første gang. Kanskje dukker artikkeloppretter opp, når hen blir varslet om sletteforslag. Da vil man ikke forstå en slik begrunnelse... «Mindre kjent Pokemon-figur, slett og omdiriger iht. tidligere praksis med slike.» ville vært innafor.
• at slettenominator gjør et visst minimum av selvstendige undersøkelser og evt. utbedring før nominering. Det er utrolig mange slettediskusjoner som ender med soleklar behold etter bare litt utbedring. Andre språkversjoner, bl.a. engelsk og svensk, har dette "kravet"/denne oppfordringen. @Colosseum har flere ganger vist til den svenske teksten, og jeg tror det var @Trygve Nodeland som nylig nevnte at engelsk Wiki har dette. Dere to må gjerne lenke til disse stedene. :-)

///Mvh. 1000mm (diskusjon) 19. jun. 2024 kl. 13:20 (CEST)

Jeg er enig med disse punktene. Det må være angitt en gjennomtenkt eller henvisende grunn til sletteforslaget. Det bør, som du nevner, være tydelig overfor alle hva årsaken er. Videre ønsker jeg også at det er emnet og hvorvidt det er relevant som blir diskutert, ikke artikkelens kvalitet i gjeldende form. Artikler som er relevante med forbedringspotensiale er fortsatt innafor, mens typ egen hund eller hus som oftest ikke er det.

Jeg er for øvrig ikke enig med at et tak på antall nomineringer kommer til å utgjøre en positiv forskjell. Jeg forutser at ...

• ... det fører til mer arbeid for administratorer (trekke tilbake nomineringer som er over grensa).
• ... det fører til krøll på diskusjonssidene (gjennom robotsamhandlinger) og rot i historikker.
• ... det kan (som nevnt av andre) føre til en form for «gatekeeping» fra de mest ivrige.

Det er mest det at det er utydelige argumenter og lite substans eller tydelighet i forslagsgrunn som gjør at jeg kvier meg når jeg ser på sletteforslagene – jeg fokuserer mest på de som er tydelig avgjort eller som har stått stille i en lengre stund. Jeg mener også at sånn som ved boligbyggelagene kan nok først diskuteres gjennom en vanlig diskusjon, så kan den diskusjonen brukes som grunnlag på påfølgende sletteforslag. Dette er tilsynelatende gjort med fiktive momenter, men jeg savner at det lenkes til (ev. satt opp på egen prosjektside for enkelhet, typ Wikipedia:Fiktive emner). EdoAug (diskusjon) 19. jun. 2024 kl. 13:44 (CEST)

Jeg mener at en objektiv køordning bør testes ut i første omgang. At køen blir lang får vi heller tåle, og så vurdere den når det er gått et års tid. I første omgang bør ordningen være minst mulig byråkratisk. Så får man ordne de klare unntakene, for eksempel at noen bommer helt på en artikkel og gjerne vil ha den bort, på en annen måte.

I motsetning til Annelingua er jeg ikke av den oppfatning at de mest ivrige sletterne påtar seg en oppgave, de tiltar seg den. Mange av artiklene har stått i snart 20 år og kan godt stå litt til. På samme måte som med artikkeloppretting, tror jeg det kan bli med sletting: man blir litt hyper. Forslagene blir derfor også ugjennomtenkte.

Alternativet til å foreslå sletting er som regel alltid forbedring. SåFiksDetkulturen bør styrkes. Og dersom informasjonen er ivaretatt på en god måte, for eksempel at alle sporlistene er innført på Wikidata, og overført til en bandartikkel, vil en sletting når tiden kommer, uansett gå mye raskere. Så er jeg enig med 1000mm i at sletteforslagene bør begrunnes bedre, slik alle normer tilsier. Men det kan vi bedre utvikle når en slik køordning er innført. Jeg vil tilrå at vi tar en ting av gangen. Nå gjelder det antall sletteforslag.

Innføringen av en slik ordning, bør følges opp med en særskilt konkurranseform for å forbedre kildeløse artikler. Trygve Nodeland (diskusjon) 19. jun. 2024 kl. 13:51 (CEST)

@Trygve W Nodeland, siden du tar det opp spesifikt: "at de mest ivrige sletterne [ikke] påtar seg en oppgave, de tiltar seg den" er ikke slik jeg oppfatter det. Ja, jeg har registrert at de slettediskusjonene jeg har vært inne på, er ofte initiert av et fåtall av de samme bidragsyterne. Pg da skjønner jeg at disse bidragsyterne har gått systematisk inn og hentet opp artikler som er det jeg ovenfor karakteriserte som "underlødige artikler" (= at noen tidligere har registrert at de ikke holder mål i sin nåværende form, ref. kravene til lødighet i edle metaller (og nå fant jeg ut at Lødighet nok bør omgjøres til en pekerside, ettersom lødighet nå omdirigeres til Kaliber, der det ikke står noe om lødighet i gull- og sølvvarer ...). Men jeg oppfatter egentlig den jobben som disse få bidragsyterne gjør, som en form for "Wikipedias robotstøvsugere" - trenger jeg å utdype det bildet nærmere? Jeg tror det er nyttig med noen robotstøvsugere, så stort som dette prosjektet (altså bokmåls-Wikipedia) har blitt. I mine øyne er tonen som iblant brukes i innlegg på slettediskusjonssidene et problem, men ikke det faktum at det opprettes slettediskusjoner. Jeg vil gjerne ha problemartiklene opp i lyset, slik at det er mulig for flere å oppdage dem og ta stilling til dem - og selvfølgelig oppgradere dem dersom det er relevante emner det dreier seg om. Annelingua (diskusjon) 19. jun. 2024 kl. 14:40 (CEST)

Jeg respekterer at du kanskje mener noe annet, men selv er jeg ikke opptatt av Wikipedia som et fullkomment "hele". Vi skal ikke selges, og derfor må være uten mangler. Tvert i mot er jeg opptatt av at Wikipedia skal være ufullkommen, ganske enkelt fordi det tyder på at det er virksomhet her, blant annet utført av nybegynnere. Store slettekampanjer er jeg helt sikker på at er skadelige for rekrutteringen, selv om det som blir slettet er 15 år gammelt. Slike kampanjer virker avskrekkende og terskelen for å være "bold" blir høyere. Så vil jeg ikke gå inn for å beholde "alt", men mener at tempoet er for høyt. Dette forslaget vil senke tempoet. Kanskje vil det føre til en lang kø, kanskje ikke. Dersom antallet i køen ikke blir lengre enn nå, kan det tyde på at den som vil slette kanskje heller vil utbedre. Eller finner på noe annet. Jeg tror jo også at noen av sletteforslagene kommer av at det er så enkelt. Det hender de kommer som et forslag: - Skal vi ha dette? Det viser meg at det er gått for langt. Trygve Nodeland (diskusjon) 19. jun. 2024 kl. 15:44 (CEST)

Nja, njo - men @Trygve W Nodeland: tror du ikke at det er vi som er mest aktive her, som er dem som i størst grad legger merke til antallet slettenominasjoner? Hvis jeg får lov å bruke meg selv som eksempel (på seg selv kjenner man ingen andre, jeg vet det - men dog): det tok årevis før jeg oppdaget at jeg kunne følge med på "Siste endringer"-siden og se blant (mye) annet nyeste slettenominasjoner der. Hadde jeg ikke fulgt med en del der, hadde jeg fremdeles kun sporadisk registrert at en artikkel var/blir slettenominert, i forbindelse med at jeg hadde en bestemt grunn til å gå inn på vedkommende artikkel. Det tok enda lenger tid før jeg oppdaget samlesiden for slettenominasjoner; jeg følger ikke fast med på den, men det siste året har jeg gått inn på den dann og vann. Og de besøkene trigges for min del av at jeg følger lenken til slette-samlesiden fra "Siste endringer"-siden; jeg gidder ikke å anstrenge meg for å lete opp menylenken ettersom den ikke ligger lett tilgjengelig i venstremenyen (og jeg synes ikke den bør være lett tilgjengelig heller, for å ha presisert dét).

Fra det mindre til det mer: jeg tror at veldig mange patruljører, og det store grosset av folk som "bare" bruker Wikipedia som oppslagsverk, er som meg: de følger ikke med på alt som slettenomineres, og forholder seg i liten grad til "korpuset" av slettenominerte artikler. De fanger opp slettenominasjoner når det dukker opp slike på emner (artikler) de fatter/har fattet interesse for, og kanskje (selvfølgelig) særlig dersom de selv har opprettet eller bidratt til vedkommende artikkel. Mitt postulat er altså at i realiteten er det veldig få personer som tar inn over seg summen av slettenominasjoner, de fleste forholder seg kun til slettenominasjoner enkeltvis. Jeg er fristet til å hevde at det faktum at det (såvidt jeg har registrert) er et ytterst lite fåtall av brukere som ytrer seg i slettediskusjonene, i stor grad avspeiler at for de aller, aller fleste som forholder seg til Wikipedia, er summen av slettediskusjoner ikke på radaren. Og jeg tilføyer: i den grad jeg har sett noen "ukjente" bidragsytere eller eventuelt noen IP-er ta anstøt av at nettopp deres artikkelstart har blitt slettenominert, så har det svært ofte dreid seg om promoteringsforsøk/selvpromoteringsfremstøt om/fra gründere, forretningsdrivere, markedsførere, influensere og mindre kjente musikere. Altså i de tilfellene der nominator ikke "våger" eller "orker" å gå rett på en hurtigslett-nominasjon, men velger å invitere andre bidragsytere med i vurderingen. Jeg mener at det er nedfelt et eller annet sted at slettemalen skal brukes (and I'm paraphrasing here:) når man selv er usikker på om en artikkel har leksikonrelevans eller ei? Dette blir iblant presisert som begrunnelse for å omgjøre hurtigslett-nominasjoner til "vanlige slettenominasjoner": relevansspørsmålet er ikke opplagt, man trenger en diskusjon. Er det jeg som husker feil? Eller holder vi på å miste dét perspektivet i denne tråden? Mvh Annelingua (diskusjon) 20. jun. 2024 kl. 00:44 (CEST)

Selvsagt mener også jeg at det er vi som er mest engasjert i dette som legger best merke til mengden av slettinger. Jeg tror heller ikke det er mange som bruker statistikken for å avgjøre om de skal delta eller ikke. Vi kan legge slike tolkninger av mitt innlegg bak oss med en gang.

Maria Landmark er imidlertid et eksempel på hvilken virkning en slettenominsjon kan ha. Dette er riktignok en solskinnshistorie: https://www.wikimedia.no/2024/04/26/a-skrive-pa-wikipedia-var-en-oyeapner/ Maria er heldig, for som kvinne har hun et helt sekretariat i WMNO og en kampanje i ryggen.

Bidragsyteren Thomasarnesenhines er så uheldig å være mann. Da han ble utsatt for en slettkampanje, gikk det som det gikk.

Fra "sikre kilder" har jeg opplysningen om at Wikipedia på dansk i sin barndom ble gjenstand for en stor slettekampanje, og at den aldri ble helt det samme siden. Nå er de snart like halvparten så store som den på norsk.

Vi er i dag forskånet fra slettekampanjer i 10000-artiklersklassen. Men vi er ikke forskånet fra dårlig gjennomarbeidete slettenominasjoner. De kommer i stim. Det er for noen åpenbart en arbeidshypotese at enhver artikkel uten henvisning til kilder, er en slettekandidat. Det er ikke nødvendig å søke etter kilder før nominasjonen postes. Da blir det enkelt å være dugnadsarbeider i folkeopplysningens tjeneste.

For de som til stadighet er på "behold-siden", blir oppgaven selvsagt vanskeligere. For å redde en artikkel må man nesten vite noe om det aktuell livsområdet. Vi er ikke allvitere, noen av oss, så da går det noen unger ut med badevannet, uten at vi effektivt kan gjøre noe med det. Vi må argumentere for behold, for det er ikke nok å stemme. En ubegrunnet slettenominasjon skal heller ikke kunne føre frem, men det gjør den. Trygve Nodeland (diskusjon) 20. jun. 2024 kl. 10:19 (CEST)

Jeg er litt usikker på om det er riktig å fokusere på individuelle bidragsytere hvis artikler har blitt slettenominert, men siden du allerede har gjort det, så fulgte jeg opp ved å gå inn på den ene brukeren du nevnte. Har du sett på de artiklene som ble slettenominert? De nominasjonene finnes her: https://no.wikipedia.org/wiki/Brukerdiskusjon:Thomasarnesenhines, og fra 2019 til mai 2024 er det åtte ulike bidragsytere som har slettenominert en artikkel av vedkommende bruker. Noen har nominert flere artikler over tid; selv har jeg én av slettenominasjonene som gjelder denne brukerens artikler. Siden du har vist til nettopp denne brukerens historikk og reaksjon som et argument i diskusjonen, @Trygve W Nodeland; har du tanker om den individuelle relevansen for de artiklene? Det er 44 slettenominasjoner totalt, hvorav 5 ble beholdt og to ble omdirigert. Brorparten av brukerens slettenominerte artikler dreide seg om enten egenutgitte EP-er, albumer eller demo-er, eller studiomusikere, såvidt jeg kan se. Min vurdering er at dette var en bruker som produserte en rekke artikler av samme type(r), slik at dersom én ble slettet, var det logisk at også de andre ble behandlet likt. Vi trenger slettediskusjonene også for å sjekke hvor grensen bør gå - som en pekepinn for når vi kan hurtigslette. Annelingua (diskusjon) 20. jun. 2024 kl. 18:16 (CEST)

Jeg er i likhet med Trygve klar over at en bidragsyter har fått mange artikler slettet (eller slettenominert). Det er naturligvis ubehagelig og jeg har derfor forsøkt å være forsiktig mht akkurat denne bidragsyteren og blant annet sett etter omdirigering som alternativ. Samtidig er det som Annelingua skriver at denne bidragsyteren har laget et stort antall artikler om egenutgivelser, demoer etc som temmelig tydelig er ikke relevante. Dette skjedde såvidt jeg vet i WPs barndom der kriteriene var vage og mange ting gikk under radaren. Det var ingen kampanje men ganske enkelt mange artikler av samme sort.

PS: Det er en upresisjon i interjvuet med Maria Landmark: "Argumentet om at det ikke har blitt skrevet nok om en person, kan snus til at nettopp det viser behovet for en artikkel på Wikipedia." Et vesentlig premiss er jo nettopp at personen allerede skal være kjent før oppføring. Derfor er heller ikke obskure demoer og egenutgitte EPer uten omtale aktuelle for egen artikkel. Hilsen Erik d.y. 20. jun. 2024 kl. 18:39 (CEST)

Jeg stusset også litt over den setningen. Den store majoriteten av personer, både nålevende og døde, er det jo nettopp ikke skrevet mye eller noe i det hele tatt om. Det betyr ikke at det er behov for en artikkel på Wikipedia om oss. 😏 ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 20. jun. 2024 kl. 18:59 (CEST)

Jeg er enig med @Erik den yngre og @1000mm om at det nevnte sitatet gir grunn til å stusse, og konstaterer at det åpenbart har oppstått en misforståelse hos brukeren Maria Landmark om hva som hører hjemme i leksikonet. Fellesskapet her har (selv)følgelig et generelt ansvar for å gjøre henne oppmerksom på grensen mot originalforskning, men jeg lurer på og jeg beklager at dette blir et lite sidespor: om @Elisabeth Carrera (WMNO) som ansvarlig redaktør for Wikimedia-nettsiden der intervjuet med Landmark ble publisert, også kunne se på om dere alle i Wikimedia Norge-staben (det står ikke hvem av dere som har forfattet intervjuet, men det er egentlig av underordnet betydning hvilken enkeltperson som har hatt journalisthatten på) er tilstrekkelig godt kjent med denne grensen? Den grensen er relevant ikke minst i forbindelse med at Wikimedia Norge i praksis er nærmeste veileder for huswikipedianere, og arbeider med å rekruttere og da formodentlig gi en viss opplæring til flere kvinnelige bidragsytere. Da er det jo viktig at dere følger samme "redaksjonelle linje" som oss som jobber som frivillige på Wikipedia-siden; i dette tilfellet ville jeg tenkt at en Wikimedia-medarbeider som fikk høre at et intervjuobjekt hadde en feilaktig forestilling om hvordan Wikipedia skal brukes, burde ha korrigert misforståelsen i stedet for å publisere den ukorrigert. Leksikonet skal jo ikke skape relevans, og skal ikke brukes som nyhetskanal eller promoteringskanal, det skal kun speile hva som allerede har etablert en viss 'notoritet' ute i samfunnet. Akkurat nå pågår en annen tråd på Tinget (nedenfor denne) som gjelder original forskning; "vi" (= wikipedianerne på bokmålsprosjektet) har foreløpig ikke landet en konkret retningslinje om dette, men jeg vil tro det er konsensus (eller i alle fall tilnærmet) om at å bruke Wikipedia til å skape mer blest om ukjente personer og fenomener, ikke er "innafor". Tvertimot så terper vi til stadighet på at alle opplysninger som inkluderes på Wikipedia, må ha solid, uavhengig kildebelegg - og at subjektive oppfatninger om hvem eller hva som "er så bra at det fortjener en plass på Wikipedia" (min parafrasering), på ingen måte er tilstrekkelig for å forsvare en plass i leksikonet. @Elisabeth Carrera (WMNO), dette er for all del ikke ment som noen kritikk av hverken Wikimedia-staben eller Maria Landmark, det hadde bare vært så flott om den Wikimedia-representanten som først hørte dette utsagnet, hadde vært i stand til straks å rette opp i misforståelse på en hyggelig måte. Jeg oppfatter at dere publiserer intervjuer og annet for å skape blest om Wikipediaprosjektet, og da blir det litt uheldig om målsetninger som har rot i misforståelser blir stående som en del av fortellingen om hvordan "alle" kan og bør bidra på Wikipedia. Mvh Annelingua (diskusjon) 21. jun. 2024 kl. 02:21 (CEST)

Det som er åpenbart for Annelingua fremgår ikke av ordlyden. Det står nemlig intet i intervjuet som trekker i retning av at bidragsyteren skriver om noe som ikke er kildebelagt. Men hun har en interesse for noe, slik mange har. Få har til nå brydd seg om Anna Thomasson, men jeg er glad for at vi har artikkelen, og det bør komme flere av samme slaget. Jeg foreslår at vi konsentrerer oss om å lese bidragsyterens artikler og ikke bruker for mye tid på vedkommendes hjerter og nyrer. (Min egen spesialitet er tyske landbruksministre. Ingen har hørt om dem og ingen vil lese om dem. Jeg må selv innom en gang i uken av hensyn til sidehenvisningsstatistikken. Samtlige er imidlertid godt kildebelagt, nøytrale og alt det derre der.) Trygve Nodeland (diskusjon) 21. jun. 2024 kl. 08:31 (CEST)

Jeg tenkte mest på leksikaliteten, og forutsatte at det ikke var snakk om OR. Det står jo «Argumentet om at det ikke har blitt skrevet nok om en person…», ergo har det blitt skrevet noe. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 21. jun. 2024 kl. 14:41 (CEST)

Hei! Angående intervju med @Maria Landmark: Det er ikke jeg som har intervjuet henne, men jeg har, som @Annelingua påpeker, redaksjonelt ansvar for alt som publiseres på wikimedia.no. (Jeg ser nå at ansvaret ikke fremgår eksplisitt på nettsiden, og det er en glipp som vi må rette opp i.) Maria stiller blant annet spørsmål ved at landsdekkende medier gir scenekunst i nord lite spalteplass, og i hvor stor grad det bør påvirke om det finnes Wikipedia-artikler om feltet. Det er et perspektiv som jeg gjerne vil invitere til diskusjon om, og som er overførbart til andre fagfelt. I månedens konkurranse, i kampanjer og i WMNOs prosjekter prøver vi jo å fylle kunnskapshull, men det betyr selvsagt ikke kildeløst eller irrelevant stoff. Jeg kan forsikre om at alle ansatte i WMNO formidler god og etablert praksis for kildebelegg, inkludert ingen original forskning :) En bolk med refleksjon over hva som hører hjemme på Wikipedia, og ikke, inngår også i alle kurs. Når vi skal formidle menneskene og arbeidet bak Wikipedia, er jeg trygg på at det er en fordel å gi ulike stemmer plass på wikimedia.no. Og så blir jeg veldig glad for at flere av dere har lest intervjuet, og at det bidrar til diskusjon om hvordan nybegynnere kan tas imot på best mulig måte! Elisabeth Carrera (WMNO) (diskusjon) 21. jun. 2024 kl. 12:40 (CEST)

Takk for fint (og betryggende) svar, @Elisabeth Carrera (WMNO)! Jeg har selv opprettet og utbygd endel artikler om nordnorsk kulturliv, særlig om scenekunst og scenekunstnere i Nord-Norge, og er veldig positivt innstilt til å få supplert leksikonet med artikler om nordnorsk(e) billedkunst(nere)! Jeg har også forsøkt å støtte flere artikler opprettet av Landmark, ved å bidra til wikifisering. Så for all del: det var på ingen måte ment som en kritikk av hennes produksjon! Det var bare det at vi altså var flere som stusset over formuleringen i intervjuet, og da syntes jeg det var like greit å sjekke med deg som redaktør at Wikimedia og wikipedianerne er på bølgelengde. Og det er vi altså, supert! :D Annelingua (diskusjon) 21. jun. 2024 kl. 14:24 (CEST)

Så bra! Kanskje @huswikipedianer Regine kan si litt om geografisk spredning for kunstnerne hun skriver om i juni og august? Og jeg ( EliCarrera på fritiden) er gjerne med på en mini-dugnad om kunstnere fra nord. Det finnes en gammel rødliste, men uavhengig av kjønn: Har du tanker om sentrale kunstnere som bør få artikkel, @Annelingua? Elisabeth Carrera (WMNO) (diskusjon) 22. jun. 2024 kl. 07:48 (CEST)

Hei igjen, @Elisabeth Carrera (WMNO) - nei, beklager: jeg har ingen 'shortlist' gående over leksikonrelevante kunstnere som mangler artikkel. Du skjønner at når jeg oppdager slike 'huller' lager jeg gjerne artiklene selv fortløpende; slik får jeg bl.a. nyttiggjort kunsthistorieutdannelsen min .... :) - og så har jeg hele veien som bidragsyter på Wikipedia hatt som personlig 'formålsparagraf' å fortrinnsvis skrive om "oversette kvinner" og om kunst, kultur og historie. Gjerne i kombinasjon. (Det skal sies at ofte blir jeg "avsporet" av at det dukker opp helt andre temaer, andre artikler som jeg ser at jeg er i stand til å opprette eller utbedre - men så er det heller ikke alltid at man har tid og krefter til å dypdykke etter kilder for å bygge nye biografier. ;) For moro skyld sjekket jeg nå, og den gangen jeg fortsatt laget liste over biografier og andre artikler som jeg hadde opprettet (jeg sluttet å listeføre dét i 2018), hadde jeg opprettet biografier om 24 norske, kvinnelige billedkunstnere og formgivere - listen ville vært lenger nå. (Og så er det i tillegg alle kvinnelige forfattere, arkitekter, musikere, sangere, scenekunstnere, forfattere, vitenskapsfolk og andre - norske og utenlandske, men jeg har ikke operert med noe geografisk sorteringskriterium innenlands i Norge. Noe av det første jeg gjorde på Wikipedia var vel å opprette biografien om Louise Bourgeois, men ellers er nok mange av "de damene jeg har gravd opp" mindre kjent nasjonalt og internasjonalt. Men altså, fordi dette er det stoffet jeg selv trives med å grave i, har jeg ikke spart opp noen artikkelkandidater å tipse om. Men det jeg kan si til avslutning, er at for min del er det ofte slik at jeg finner en tråd ett sted, og når jeg begynner å nøste så oppdager jeg enda flere "artikkelkandidater"; slektninger, kolleger, studiekamerater ... Jeg vil tro dette vil kunne gjøre seg gjeldende når det gjelder kunstnere fra nord i denne runden også - når man starter å skrive om én kunstner, avdekker kildearbeidet flere som er relevante for inklusjon i leksikonet! Mvh Annelingua (diskusjon) 24. jun. 2024 kl. 18:36 (CEST)

Å nøste seg frem til artikkelskriving virker som en god arbeidsmåte, @Annelingua! Og tenk om vi kunne målt ringvirkningene av alt arbeidet, altså hvordan andre trår til i artikler hvor det har vært aktivitet, eller at de også finner en tråd til noe de vil skrive om. Stor effekt! Elisabeth Carrera (WMNO) (diskusjon) 25. jun. 2024 kl. 10:44 (CEST)

Hei! Så langt har de aller fleste kunstnerne jeg har skrevet om vært norske (med noen få unntak) fra ulike steder i Norge. Geografisk spredning er absolutt noe vi er oppmerksomme på og har i mente:) Men kom gjerne med noen tips om hvilke kunstnere som bør bli representert! Regine Frøystadvåg (WMNO) (diskusjon) 24. jun. 2024 kl. 11:03 (CEST)

@Regine Frøystadvåg (WMNO): Tar veldig gjerne en biografiartikkel om den avdøde billedkunstneren Nina Nesje som listes flere ganger i denne listartikkelen (Liste over norske idrettspersoner på sokkel, for statuer av skøyteløperne Knut Johannesen, Fred Anton Maier og skihopperen Bjørn Wirkola). Nina Nesje har også utført flere andre typer verk. Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 24. jun. 2024 kl. 12:43 (CEST)

Det er notert! Takk for tips:) Regine Frøystadvåg (WMNO) (diskusjon) 25. jun. 2024 kl. 10:00 (CEST)

Jeg har sett hvilke artikler vedkommende skrev. Det jeg er misfornøyd med er Wikipedias omsorgsevne. Til fordel for Wikipedia. Selv har jeg ikke hatt behov for noen fadder, men det er det mange som har og har hatt. Denne bidragsyteren har en interesse og et godt språk. Dessuten var hen komfortabel med det tekniske. Hva mer skal man kreve? Mitt poeng er at dette var en bidragsyter man kunne ha ledet til å bli et produktivt medlem av fellesskapet, ved å bli styrt til prosjekter som hadde vært tjenlige for oss. Haros har skrevet om en han holdt sin hånd over. Og som idag er en scenevant person på Wikipedia. Men Haros har fantasi, og omsorgsevne. Det hører til sjeldenhetene. Trygve Nodeland (diskusjon) 20. jun. 2024 kl. 20:27 (CEST)

Det var også en som holdt hånden over meg den gang jeg famlet mere enn jeg gjør nå. Som ny opplevde jeg omgangstonen som voldsom og demotiverende, men irettesettelsene føltes mindre truende da jeg merket en annen wikipedianer rett bak meg som dyttet forsiktig videre. Ord er harde på skrift; det bør vi tenke over når vi tagger andres innsatser på den ene eller andre måten. Orf3us (diskusjon) 20. jun. 2024 kl. 22:48 (CEST)

Det er jeg helt enig i og det er akkurat hva jeg tidvis har drevet med det siste halve året. Antallet slettenomineringer i foregående år har simpelthen ikke stått i forhold til den andelen med høyst tvilsomme artikler vi faktisk har. (Leksikonet har passert 600.000 artikler). Disse slettenimineringene skaper mye debatt, men det er noe som må gjøres. Og jeg mener at langt flere burde engasjere seg i allerede eksisterende artikler - f.eks. små artikler med godt synlig mangler. Det vil øke kvaliteten. Ezzex (diskusjon) 19. jun. 2024 kl. 19:25 (CEST)

Robotstøvsuger er fin metafor Hilsen Erik d.y. 19. jun. 2024 kl. 20:12 (CEST)

Helt enig i at en artikkels kvalitet ikke er grunn hverken for sletting, eller det som skal diskuteres på WP:S. Mangel på kilder er alene som oftest ikke særlig god grunn for sletting heller. Da kommer man inn igjen på det med selvstendige undersøkelser, og utbedring, før nominering. Utrolig mange slettediskusjoner kunne vært unngått om flere hadde fokusert på "Fiks det selv", som Trygve nevner. "Ingen IW" synes jeg personlig heller ikke er noen begrunnelse som bør vektlegges, en språkversjon må jo nødvendigvis være den første til å skrive om et tema. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 19. jun. 2024 kl. 13:56 (CEST)

Er enig i at «ingen IW» ikke er / bør gi grunnlag for sletting. Det kan, for øvrig, antyde at noe bør beholdes, om det er masse språklenker/IW-lenker. EdoAug (diskusjon) 19. jun. 2024 kl. 13:58 (CEST)

Det kan være vanskelig å administrere et tak, det er et tilleggsmoment. Alternativet er en gentlemen's agreement om å holde igjen dersom det blir mye. Jeg har nok selv lagt inn for mange å kort tid enkelte ganger. Fra mitt perspektiv er sletting ikke noe big deal og 95 % av sakene er enkle. Hilsen Erik d.y. 19. jun. 2024 kl. 14:45 (CEST)

«95 % av sakene er enkle»??? Av de 14 arkiverte slettediskusjoner fremmet av Erik d.y. hittil i juni er 9 slettet og 5 beholdt. Andewa (diskusjon) 19. jun. 2024 kl. 15:02 (CEST)

Det var en retorisk formulering. Jeg mente enkelt å vurdere der og da. Jeg prøvte å få frem at det ikke er komplekst og mye jobb og derfor ser jeg i mindre grad mengden saker som et problem (selv om jeg er enig i at det av og til blir for mye). Sletting er ikke noe big deal etter mitt syn, det er stort sett bare en logisk konsekvens. Av og til bommer og blingser vi, og da er slettediskusjon en sikkerhetsventil. Hilsen Erik d.y. 19. jun. 2024 kl. 15:18 (CEST)

Et eksempel på åpenbart relevant artikkel som ble slettet grunnet kvalitet er Wikipedia:Sletting/PAK-DA, med hele 19 IW. Denne kunne enkelt blitt utbedret ved å oversette noe av innholdet fra en:Tupolev PAK DA. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 19. jun. 2024 kl. 15:22 (CEST)

 Kommentar Jeg er enig i den gode intensjonen om å avlaste slettesiden. Men dersom strengt regulert tak i praksis blir en begrensning i legitimt og høyst nødvendig opprydningsarbeid er jeg i mot. Da er vi straks tilbake i den gamle skyttergraven for og mot sletting. Vi har nå 631864 artikler og flertallet av disse trenger vedlikehold, vi trenger altså effektivisere vedlikeholdesarbeidet, vi trenger ikke bremser. Jeg driver en god del slettenominering og blir mye mobbet for det og må tygge meg gjennom en god del tøvete usakeligheter. Nei jeg tar meg ikke til rette, jeg gjør tvertimot en utakknemlig oppgave. Jeg forsøker å drive kvalitetsforbedring og opplever at det blir motarbeidet, som jeg har nevnt et annet sted, er dette en grunn til å si farvel til dette tullet. Et tak på slettesiden uten andre tiltak vil være en hemsko for kvalitetsarbeidet og jeg er i såfall mot. Hilsen Erik d.y. 19. jun. 2024 kl. 14:13 (CEST)

Vedlikehold og kvalitetsheving er ikke ensbetydende med sletting. Utbedring av artikler er også vedlikehold og kvalitetsheving.

Så kan det heller ikke være sånn at man gjentatte ganger "truer" med å slutte om man ikke "får det som man vil". ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 19. jun. 2024 kl. 14:24 (CEST)

Jeg truer ikke med å slutte, du kan være trygg på at jeg ikke lar meg mobbe bort, og jeg sier ikke dette for å få viljen min. Jeg prøver å få frem at frustrasjonene som oppleves er helt ulike avhengig av ståsted. Vi hører stadig om hvor forferdelig all denne slettingen er, hvor brutale slettekarene er etcetc, min opplevelse er stort sett motsatt. Hilsen Erik d.y. 19. jun. 2024 kl. 14:32 (CEST)

Innlegg som Wikipedia:Torget#Et hjertesukk: Grunner til å slutte å bidra på WP og uttalelser som «en grunn til å si farvel til dette tullet» kan av leserne vanskelig tolkes som noe annet… ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 19. jun. 2024 kl. 14:39 (CEST)

Et annet tiltak enn en pisk er en gulrot. Enig? Det tror jeg nok. En fortløpende konkurranse der WMNO v/@Elisabeth Carrera (WMNO) kaster seg inn med en belønning (fruktkurv eller liknende) hver måned for den som reduserer Kategori:Artikler uten kilder er kanskje "annet tiltak"? Les forøvrig denne samtalen som gir et godt innblikk i nye brukeres tilnærming til Wikipedia Å skrive på Wikipedia var en øyeåpner! Trygve Nodeland (diskusjon) 19. jun. 2024 kl. 16:23 (CEST)

Da var Å skrive på Wikipedia var en øyeåpner! lest. Det var et usignert journalistisk arbeid i et redaktørstyrt (?) medie. Hvilken samtale? Den type selvfremstilling av en aktør vil vanskelig kunne benyttes som en kilde i en artikkel på no:wp. Annet enn som eksempel på selvfremstilling. Andrez1 (diskusjon) 19. jun. 2024 kl. 17:33 (CEST)

@Trygve Nodeland En konkurranse som synliggjør og belønner vedlikeholdsarbeid er en god ide! Og gjerne med lang varighet eller hyppig frekvens. WMNO stiller enkle premier til rådighet, helst gavekort eller noe annet som er lett å bestille og levere digitalt. Jeg skal spørre @Jon Harald Søby (WMNO) om å holde i dette fra vår side. Hvis noen vil hjelpe til med å organisere, er det supert. JH går snart ut i ferie, så inntil videre er det fint om interesserte tar kontakt med meg. Elisabeth Carrera (WMNO) (diskusjon) 20. jun. 2024 kl. 13:28 (CEST)

Det er jo strålende! Jeg blir selv på reisefot et par uker nå, men når jeg er tilbake ved pc-en medio juli, skal jeg komme tilbake til dette! Trygve Nodeland (diskusjon) 20. jun. 2024 kl. 17:18 (CEST)

Hva vi er enig om er behovet for et bedre Wikipedia på bokmål, uenigheten gjelder veien. Jeg anser at slik vi farer frem nå, spissformulert ved Erik d.y.s standpunkter mht. sletting, så skjærer vi av greina vi sitter på, fordi vi gir nye bidragsytere en dårlig behandling (og dette kan jeg dokumentere, for eventuelt uavhengig granskning). Med færre nye bidragsytere blir det mer vedlikeholdsarbeid på de frivillige bidragsyterne som er igjen. Dette blir en ond sirkel.

For å komme nærmere et Wikipedia på bokmål av bedre kvalitet, må Erik d.y. og andre med han, forbedre artikler i stedet for å fremme artikler til sletting, og plassering av vedlikeholdsmaler. For å ta vel imot nye bidragsytere, som vi sårt trenger, må vi leve med at Wikipedia på bokmål er rufsete i kantene, og aldri blir Store norske leksikon (SNL) - vi vil alltid være bedre - og dårligere, enn SNL. Følgelig er jeg for M O Haugens forslag, selv om det kun er et beskjedent skritt i riktig retning, det trengs mer brems, av både sletting og vedlikeholdsmaler. Ulflarsen (diskusjon) 19. jun. 2024 kl. 21:05 (CEST)

Diskusjonen ovenfor reflekterer den stort sett de vanlige, motstridende perspektivene på hva som er utfordringene og hva som bør gjøres. Så det er stort sett de samme argumentene som tidligere. De få artiklene som slettenomineres er bare en liten del av toppen av vedlikeholds-isfjellet. Vi trenger færre ørkesløse diskusjoner og mer effektivt vedlikeholdsarbeid, vi trenger ikke å bremse kvalitetsarbeidet. Jeg tror ikke Ulf for alvor mener at undertegnede skal forbedre flere artikler! Hilsen Erik d.y. 19. jun. 2024 kl. 21:49 (CEST)

Til Erik d.y.: korrekt at jeg ikke mener det, siden jeg generelt anser at leserne av Wikipedia bør være fornøyd med hvert bidrag som er gitt i god mening. Så jeg beordrer ingen til å gjøre det ene eller annet, like lite som jeg ønsker eller aksepterer å selv bli beordret, som frivillig.

Du har også rett i at mange av argumentene (kanskje alt) er gjengangere. Men jeg kan ikke se at du noen gang har svart på mitt sentrale argument: at sletting og vedlikeholdsmaler bidrar til jage bort nye bidragsytere, som vi sårt trenger, for å høyne kvaliteten på Wikipedia på bokmål. Slik det fungerer i dag, anser jeg at det er en reell mulighet for at jeg ikke hadde blitt bidragsyter, om jeg hadde prøvd å bidra, i dag. Om det hadde vært tap eller vinning for nettsamfunnet og leserne får andre uttale seg om. Hadde dette kun vært meg, så hadde det neppe vært noe problem, men det gjelder flere. Igjen unnlater du å kommentere når jeg skriver følgende over: «Jeg anser at slik vi farer frem nå, spissformulert ved Erik d.y.s standpunkter mht. sletting, så skjærer vi av greina vi sitter på, fordi vi gir nye bidragsytere en dårlig behandling (og dette kan jeg dokumentere, for eventuelt uavhengig granskning).».

Slik jeg oppfatter deg i denne diskusjonen så unnlater du å kommentere, fordi du har gjort deg opp et standpunkt, og du er ikke åpen for å endre mening, uansett hva slags argumenter som frembringes, og følgelig ignorerer du dem. For å avslutte, så anser jeg ikke at du, og de som er på linje med deg i denne debatten, har noe annet enn oppriktig omtanke for Wikipedia. Ulflarsen (diskusjon) 19. jun. 2024 kl. 22:26 (CEST)

Dette er en litt annen diskusjon enn den MO Haugen initierte, men OK. Det er fint med omtanke for de sporadiske eller nye bidragsytere som jages bort, men jeg forsøkte nylig å snu det poenget motsatt. Nei jeg har ikke skiftet mening når det gjelder sårt tiltrengt kvalitetsarbeid, som blant annet omfatter fletting, omdirigering, sletting og bruk av vedlikeholdsmaler, og jo mer jeg jobber her desto tydeligere blir det uhorvelige vedlikesetterslepet. Det er ikke tilfredsstillende at svake artikler blir liggende i 10-15-20 år, dette må vi gjøre noe med. Men jeg er enig i at bør bestrebe oss på å gjøre det på en myk og trinnvis måte, feks ved å informere godt om hva som er problemet, gi ting en tjangs etc. Hilsen Erik d.y. 19. jun. 2024 kl. 22:37 (CEST)

Jeg har bare lest deler av disse milelange diskusjonstrådene, men har et spørsmål/forslag: Hva med å innføre en regel om at slettenominasjoner alltid skal avgjøres (altså av administratorer) i den rekkefølgen de er lagt inn? Den eldste skal avgjøres først, så den nest eldste osv. Kunne det ha hjulpet på situasjonen? Dugnad 22. jun. 2024 kl. 20:11 (CEST)

Intensjon og konsekvens

Intensjonen i forslaget er å avlaste slettesiden slik at arbeidet vårt forstyrres mindre. Det er jeg helt enig i. Deler av diskusjonen er imidlertid den gode gamle omkampen for og mot sletting, det blir feil premiss. Dersom konsekvensen er at ryddearbeid generelt hindres er jeg helt i mot, det er ikke legitimt å lage kunstige hindringer i kvalitetsarbeidet. HS er helt legitimt for åpenbart ikke relevante artikler og tidligere slettet og ikke en omgåelse. Det er heller ikke en omgåelse å flette artikler etter normal prosedyre. Intensjonen er å gjøre dette roligere og forstyrre arbeidsmiljøet mindre, ikke å bremse kvalitetsarbeidet.

Det er kanskje ikke overraskende at bad boys Ezzex og undertegnede er skeptiske til et slikt tak. Men det er verdt å merke seg at tenksomme og stødige bidragsytere som Annelingua og Bjerrebæk har argumentert grundig mot. Et lavt og hardt tak er ikke en god måte å håndtere problemet på. Som jeg nevnte: Blir det mye diskusjon som drar ut kan det som konsekvens være filibuster. Dersom annet ryddearbeid samtidig blokkeres kan konsekvensen bli sniksenking, eller i verste fall reell avskaffelse, av relevanskrav, det er ikke legitimt.

Det er også et vesentlig spørsmål hvordan det skal håndheves i praksis. Hvordan skal køen ordnes og av hvem? Et noe høyere og mykere tak kan være en løsning. --Hilsen Erik d.y. 20. jun. 2024 kl. 10:15 (CEST)

Jeg ser at en annen stødig bidragsyter, EdoAug, også er betenkt. Hilsen Erik d.y. 20. jun. 2024 kl. 18:49 (CEST)

@Erik den yngre:Jeg skal svare med en konkretisering av mitt forslag i en ny deltråd nedenfor her. Men jeg vil gjerne svare på noen innspill om vedlikeholdsetterslep: ja, jeg erkjenner at «vedlikeholdsetterslep» og «ryddearbeid» er utfordninger som Wikipedia må forholde seg til. Men jeg ser også at arbeidsmiljøet er skadelidende og konfliktnivået høyt. Det er også en utfordring som vi må forholde oss til. (Og jeg mener også at noen av slettediskusjonene er preget av bidrag som er synsing mer de er bidrag til saklig grenseavklaring. Men det har ikke direkte sammenheng med volumet, og kan håndteres i en annen prosess.) Nettsamfunnet fungerer best hvis flere hensyn blir ivaretatt samtidig. Mvh M O Haugen (diskusjon) 21. jun. 2024 kl. 07:01 (CEST)

Endre begrepsbruk - til noe annet enn sletting??

Selv om jeg ovenfor har argumentert for at det trolig er relativt få nye og håpefulle som blir skremt bort fra en karriere som bidragsyter på Wikipedia av fenomenet slettenominasjon, har jeg respekt for argumentet som flere (bl.a. Trygve W Nodeland, Ulflarsen og trådstarter M O Haugen) har anført, om at det kan falle nykomlinger tungt for brystet å få en slettemal på sitt første/et av sine første bidrag. (Dette skjedde faktisk også med mitt første bidrag på Wikipedia - jeg bare oppdaget det ikke før det var gått et halvår. Og da var det i mellomtiden noen andre som hadde "reddet" artikkelen, fordi de så temaets relevans, selv om jeg ennå ikke hadde forstått hvordan jeg skulle skrive en leksikonartikkel. Det var mye mangelfullt ved det første forsøket, skjønte jeg i ettertid.) Jeg lurer på om selve begrepsbruken vår kan være problematisk? Det kan være tøffere å lese at noen vil slette arbeidet ditt, enn å lese at noen vil diskutere artikkelen, vurdere relevansen, vekte bidraget ... Man kan lett komme i skade for å slå over i newspeak, men likevel: kunne vi kanskje slutte å bruke termen sletting, og heller helle mot noe à la fagfellevurdering? Et begrep som relevansgjennomgang kan være mer nøytralt, kanskje? Det er for sent på kvelden til at jeg klarer å komme opp med et knakende godt alternativt begrep, men jeg ville gjerne så tanken før jeg slår av pc-en for i dag. (Det må så klart fremgå at resultatet av diskusjonen kan bli at artikkelen blir slettet. Men prosessen kan kanskje få en mykere tittel?) Vad tycks? Annelingua (diskusjon) 20. jun. 2024 kl. 01:56 (CEST)

Ikke dumt! Hva med relevansvurdering? Og (kopiert fra dagens mal og endret ordbruk) «En bruker har bedt om relevansvurdering av denne artikkelen. Siden vi setter pris på alle forsøk på å forbedre leksikonet, inviteres du til å gi uttrykk for dine synspunkter ved å følge denne lenken: Wikipedia:Sletting/artikkelnavn.» + et eller annet om at dersom ikke relevant for egen artikkel vil den bli flettet med et nærliggende tema, eller slettet. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 20. jun. 2024 kl. 02:28 (CEST)

Nettopp noe sånt jeg tenkte. OG så tenker jeg det er nyttig å få signalisert at utfallet ikke er gitt; "relevansvurdering" er et begrep på en prosess med åpent utfall, mens sletting indikerer (eller kan i hvert fall oppfattes som) at utfallet er gitt: artikkelen er på nippet til å bli slettet. Annelingua (diskusjon) 20. jun. 2024 kl. 16:05 (CEST)

Relevansvurdering er et begrep vi har brukt i mange år. Diskusjonene er en vurdering av relevans som kan ha ulike utfall, herunder at artikkelen beholdes, slettes eller eventuelt omdirigeres/omtales i en annen artikkel. Vi kan kan gjerne endre navn på siden til Wikipedia:Relevansvurdering. --Bjerrebæk (diskusjon) 20. jun. 2024 kl. 19:13 (CEST)

Enig. Relevansevurdering eller relevansegjennomgang kunne vært et en ide til et nytt navn.--Ezzex (diskusjon) 20. jun. 2024 kl. 03:14 (CEST)

Jeg synes dette er en god idé som vil bidra til en mer positiv tone i diskusjonene. Den viser bidragsytere at arbeidet deres er verdsatt, til tross for at det kanskje ikke alltid er helt relevant for leksikonet. 12u (diskusjon) 20. jun. 2024 kl. 03:17 (CEST)

Godt tenkt! Relevansvurdering handler om temaet er berettiget til egen artikkel, noe som ikke er til hinder for at stoffet helt eller delvis kan inngå i en annen artikkel. Det er en av grunnene til at jeg lenge har fremholdt at sletting (som det altså heter per 20. juni 2024) ikke er noe big deal. Hurtigsletting, sletting, fletting, flytting til brukerside eller omdirigering er mulige konklusjoner fra en relevansvurdering. For meg er dette en del av rydde- og kvalitetsarbeid. Hilsen Erik d.y. 20. jun. 2024 kl. 09:49 (CEST)

Ja, slik tenker jeg også: det er nødvendig å rydde opp, men jeg lurer på om merkelappen som brukes i prosessen, virker "piggetriggende" (= trigger at folk setter piggene ut). Ofte er det jo slik, at begrepsbruk i seg selv skaper unødvendig støy? Annelingua (diskusjon) 20. jun. 2024 kl. 16:13 (CEST)

"Piggetriggende" er en fin utvidelse av det norske språket! En formell relevansvurdering (AKA slettenominasjon) er et naturlig neste trinn dersom relevanstagg ikke leder til avklaring/utbedring, per nå heter denne:

Relevans: Denne artikkelen omtaler et emne som kan ha tvilsom relevans for Wikipedia. Artikkelen bør endres slik at det fremkommer hvorfor emnet er relevant for Wikipedia, ellers kan den bli slettet.

Vi kan formulere dette mildere feks:

...ellers kan den bli slettet, omdirigert eller flettet med en annen artikkel.

Hilsen Erik d.y. 20. jun. 2024 kl. 16:48 (CEST)

Godt forslag, som jeg stiller meg bak. Erik F. 20. jun. 2024 kl. 10:53 (CEST)

Jeg tenker at behovet for å tone ned slettebegrepet er en motreaksjon til en overivrig bruk at nominasjoner og artikkelmerking. Utstrakt artikkelmerking av {{Leksikalitet}} uten veiledning på hva som savnes, mener jeg grenser til forstyrrelse av Wikipedia. Dette er spesielt siden varighet av merket i det neste gjerne brukes som argument mot artikkel i en påfølgende slettenominering. Og {{slett}} der målet er å trigge andre brukere til å utbedre artikkel men jeg er feil bruk av merket. Vi har en rekke flotte vedlikeholdsmerker som vi må løfte frem og brukes i større grad. - Mr. Hill (diskusjon) 20. jun. 2024 kl. 12:19 (CEST)

Det i hvert fall en reaksjon. Jeg ser det like gjerne som en reaksjon på motstanden mot overivrig bruk av nominasjoner og artikkelmerking. Noen artikler må slettes. Det bør ha en egen prosess, og den bør være tydelig. Det skal sitte langt inne å slette en artikkel. Det er ikke innholdet i meldingen til hovedforfatteren som er det sentrale, men det faktum at sletting foreslås. En omdøping av sletting til relevansvurdering vil uvegerlig senke terskelen for nominasjoner. Trygve Nodeland (diskusjon) 20. jun. 2024 kl. 13:36 (CEST)

Terskelen bør/må være den samme, all den tid resultatet kan ende i det samme. Det må man forvente at de som foreslår/nominerer har i mente.

Å sette inn vedlikeholdsmalen {{relevans}} kan være/er et første steg, gjerne i en fersk artikkel. Dersom den blir stående over tid uten at artikkelen utbedres i den grad at relevansen er tydelig, kan man foreslå relevansvurdering (det som pr i dag kalles å nominere for sletting). ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 20. jun. 2024 kl. 16:36 (CEST)

Støtter Annelinguas forslag til navneendring. Tror dette vil virke veldig dempende på konfliktnivået. --2A02:587:C4B0:B900:E458:DB47:59F2:3327 20. jun. 2024 kl. 17:34 (CEST)

Jeg trekker min støtte til å endre navnet. Også andre språkversjoner bruker begrepet sletteforslag (Sidor föreslagna för radering (svensk), Articles for deletion (engelsk), Sletningsforslag (dansk), Löschkandidaten (tysk)). Det å innføre et annet navn er bare en måte å tilsløre hva dette går ut på. Artikkelen er slettenominert (kort og godt) - og så blir det opp til brukerne å avgjøre om den skal slettes eller beholdes. Dette må bidragyterne her bare finne seg i.--Ezzex (diskusjon) 20. jun. 2024 kl. 17:49 (CEST)

Nei, det går ikke an å sminke grisen. Sletting er og blir å få døra i trynet, bokstavelig talt. Samtidig, for ordens skyld, det er mye som må slettes, så snart det oppdages, det er også én grunn til at vi bør ha flere bidragsytere med den knappen, altså administratorer. I mangel av det er det én vedlikeholdsmal som trengs - hurtigslett {{hs}}.

Skal vi unngå å jage nye bidragsytere vekk ved å slette deres første bidrag - slik vi gjør i dag - må vi la alt stå, og helst gi det en sjanse for utbedring av den nye bidragsytere. Det er neppe positivt at en annen bidragsytere i løpet av noen minutter kommer og kjører over en ny bidragsyter med endringer, slik vi gjør i dag. Ei heller er det gunstig for å beholde nye og mulige gode bidragsytere at en artikkel får en vedlikeholdsmal klistret på seg noen minutter etter den er opprettet, som vi også gjør i dag. Ulflarsen (diskusjon) 22. jun. 2024 kl. 17:22 (CEST)

Ekstremt få artikler går gjennom ordinær slettediskusjon rett etter de er opprettet. Noen blir hurtigslettet fordi de er tøv, tull, vandalisme, sjikane, reklame, helt åpenbart ikke relevant, osv. Dette er det egne kriterier for. Man kan derfor ikke innføre en praksis med én vedlikeholdsmal – HS – for bruk med mindre de kriteriene ikke oppfylles. Da må de kriteriene endres, før man innfører en helt annen praksis med å ha en og bare en vedlikeholdsmal. For øvrig, slutt og trekk inn mal-temaet i andre diskusjoner, gang på gang.

Noen artikler blir merket substubb, da de er for korte til det Wiki-samfunnet en eller annen gang løselig har definert som et minstekrav. Og helt ærlig, dersom man oppriktig mener at noe er viktig nok til at det skal skrives om på Wikipedia, da klarer selv en barneskoleelev å oppfylle «Veiledende «sperregrense» er artikler som har mindre enn to komplette setninger, 15 ord eller 75 bokstaver.». En stor andel av disse substubbene (som ofte er én kort setning, fullstendig uten wikifisering, referanser eller kilder, gjerne med et skremmende antall skrivefeil på de få ordene som er) blir berget av andre bidragsytere før substubb-fristen går ut.

En stor andel artikler av helt ferske bidragsytere får en eller annen mal, ja, da svært få skjønner fullt ut hvordan en Wikipedia-artikkel skal skrives før de har forsøkt et antall ganger. Disse malene får stå lenge, gjerne i flere måneder, uten at hverken artikkeloppretter eller andre utbedrer de. Så er det da noen av disse artiklene som etter lang tid blir slettenominert. Det er med respekt å melde ikke å få døra i trynet, når det har gått flere måneder uten at man hverken har utbedret eller forhørt seg med noen om hvordan den kan utbedres. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 22. jun. 2024 kl. 18:11 (CEST)

Dersom det innføres en ny betegnelse vil likevel nominering ha sletting som alternativ 1, så kan diskusjonen naturligvis lede til andre konklusjoner feks fletting eller flytting til brukerside. Artikler man heller ser for seg flettet/omdirigert kan merkes med fletteforslag (vi har nå flere hundre som er tagget med fletteforslag, så her er behov for opprydning). Hilsen Erik d.y. 23. jun. 2024 kl. 18:25 (CEST)

Ikke endre begrepet, men innføre noe nytt?

Dette innlegget er en form for høyttenking. En idé som streifet meg etter jeg "logget av" i går kveld.

Det er noe skepsis til å endre fra Sletteforslag til eksempelvis Relevansvurdering, det har jeg respekt for. Som @Ezzex skriver, alle andre språkversjoner kaller det også sletteforslag, så det blir på sett og vis ulogisk vi vi skulle kalle det noe annet.

Min idé kan man da kalle et kompromiss eller mellomløsning. Vi oppretter en side som heter Wikipedia:Relevansvurdering, hvor brukere kan legge inn artikler som de mener har tvilsom relevans. Oppføring gjøres 100 % manuelt, uten hverken mal i artikkelen eller varsel til den som i sin tid var artikkeloppretter.

Tanken er ikke å skape enda en diskusjons-side og slett ikke et sted for avstemning, som et ekstra steg man må innom før slettenominering, men rett og slett et sted der Per og Pål kan legge inn artikellenke og en kort tekst om hvorfor de mener relevansen ikke er tydelig. Så kan Ola, Jon og alle vi andre se at her er det noe det bør tas tak i, og vi svarer da i det aktuelle avsnittet etter vi har funnet kilder, og aller, aller helst utbedret artikkelen. Lenker til kilder kan også legges i diskusjonen med oppfordring til andre om å bruke de – det er ikke alle som er like komfortable med å skrive om alle mulige tema. Noen er dyktigere på skriving mens andre er mer på vedlikeholdssporet.

Man fastsetter ikke noen tidsfrist for utbedring, men om vi sier at ArkivBot arkiverer etter 30 dager uten aktivitet i avsnittet har vi bedre tid på oss enn de 7–8 dagene på slettesiden. En kan selvsagt risikere filibuster-taktikk på dag 29, der noen bare kommenterer for å holde oppføringen aktiv, men det løser man ved hjelp av manuell arkivering i så fall. Når en tråd er arkivert må alle forvente at artikkelen kan bli slettenominert, også på tross av utbedring. Dersom den som fører den opp skifter totalt mening etter utbedring er det kjempebra, da gir man beskjed så arkiverer vi manuelt.

Vi kan ikke kreve at alle artikler er innom denne siden før slettenominering, men alle som slettenominerer vet jo selv at en stor andel av artiklene blir beholdt, som oftest etter de er utbedret og utvidet. Dette er både eksklusjonister og inklusjonister klar over. Dersom den/de som i utgangspunktet ønsker en artikkel slettet, realitetsorienterer seg fremfor å ri prinsipper kan man unngå slettediskusjon etter utbedring via "WP:RV". Veldig mange ser på sletting som en relativt stor sak og en kraftig inngripen. Med en slik mulighet for å sette søkelyset på tvilsomme artikler uten umiddelbar fare for sletting tror jeg konfliktnivået blir lavere.

Kanskje skal denne siden kalles noe annet enn Wikipedia:Relevansvurdering, slik at man også kan inkludere artikler som åpenbart har relevans godt innafor kodifiserte krav på WP:R, men rett og slett er for dårlige, eller helt kildeløse. Wikipedia:Akutt vedlikehold er et mulig navn? c",) (Wikipedia:Siste frist før slettenominering er nok ikke et godt navn… 👀) For at dette skal kunne fungere må man utvise en viss form for måtehold, så det ikke er mange hundre artikler i lista.

Noen vil kanskje innvende at vi allerede har Kategorier hvor vi kan finne disse. Ja, vi har det, men hvor mange bruker disse aktivt til å lete opp for utbedring? Svaret er nok relativt få. Dessverre, kan man tilføye. Langt flere skulle hatt tid og tatt seg tid til vedlikehold. De som svært(?) aktivt bruker disse kategoriene kan da fortsette med det, men da har de en mulighet til å gi oss andre en liten "dytt" uten at det er en slettediskusjon.

Forhåpentligvis vil utbedring av artikler via en slik løsning føre til færre slettenomineringer.

Dette kan innføres helt uavhengig av trådens hovedtema om maks antall aktive sletteforslag. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 22. jun. 2024 kl. 17:47 (CEST)

Moderert forslag

Jeg er i utgangspunkt skeptisk, men en kompromissordning kan være:

1. Tak på 40 samtidige saker (ikke medregnet sammenbuntede/like saker)
2. Taket administreres ved selvdisiplin og konsensus, ikke køordning med vakthold
3. Like saker buntes sammen
4. Diskusjoner avsluttes innen 8 dager

Akkurat nå ligger det knapt 40 saker på slettesiden, noen har ligget der 2 til 4 uker, noen saker har ligget betydelig lengre. Hilsen Erik d.y. 20. jun. 2024 kl. 10:55 (CEST)

Nei takk.--Ezzex (diskusjon) 20. jun. 2024 kl. 11:22 (CEST)

Jeg mener i alle fall at hvis vi eventuelt hadde et «tak» så burde det være en veiledende norm rettet mot aktive deltagere på slettesiden, de som jevnlig foreslår artikler slettet, og ikke en absolutt regel. Hvis en bruker som ikke regelmessig deltar på siden har et godt begrunnet sletteforslag mener jeg ikke vi kan avvise det fordi det akkurat nå ligger så så mange forslag der. Dessuten er jo noe av problemet at forslagene kan ligge der i ukesvis, lenger enn de burde. --Bjerrebæk (diskusjon) 20. jun. 2024 kl. 19:17 (CEST)

Ja det var tanken med dette forslaget. #2 betyr at det er en norm (ikke en låst ståldør) som all bidragsytere anstrenger seg for å følge og dermed ikke behov for admin til å holde vakt ved døren. Kombinert med #4 som en klar norm om at slettesaker ikke skal ligge å sperre i det uendelige. Hilsen Erik d.y. 20. jun. 2024 kl. 19:27 (CEST)

Ja, vi bør ha unntak dersom "Bruker:Ola" har null aktive slettenomineringer, så bør han få lov til å nominere en artikkel, selv om grensen er nådd. Tilsvarende unntak, uansett hvem som nominerer, dersom det er lignende artikler, f.eks. EP-er til en mindre kjent band. Grensen må altså ikke være teknisk implementert, men en gentleman's agreement som det ble omtalt som lenger opp i diskusjonen, og mht. rimelige unntak så er grensen veiledende.

Dette løser man med en forklarende tekst øverst på slettesiden, der man oppfordres til å se på TOC, om tallet i 3. Liste over slettekandidater (nyeste øverst) er 40 eller høyere, før de nominerer. De som bare unntaksvis nominerer for sletting vil trolig ikke besøke WP:S og se dette tallet, men der kommer unntaket inn. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 20. jun. 2024 kl. 19:29 (CEST)

Hos meg viser ikke TOC noe tall (altså ingen nummerering). Noe med innstillingene?? Hilsen Erik d.y. 20. jun. 2024 kl. 19:44 (CEST)

Bruker du Vector (2022)? Der er det ikke tall nei, ser jeg nå ved en test. Vector (2010) har dette hos meg i hvert fall. Det er kanskje teknisk mulig å legge inn en «Det er nå {{X}} artikler nominert for sletting.» sammen med den forklarende teksten? En eller annen måte med å vise antall aktive må vi nesten ha, for at selvdisiplinen skal fungere. Vi kan ikke være nødt til å telle overskrifter. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 20. jun. 2024 kl. 19:52 (CEST)

Ja Vector 2010 har automatisk nummererte overskrifter. Nå er det 32 saker, hvorav en god håndfull venter på at boten arkiverer. Hilsen Erik d.y. 20. jun. 2024 kl. 20:00 (CEST)

Jeg kan støtte dette også, om det kommer til en avstemning. Unntak, som nevnt i kommentarene ovenfor, beskrives på WP:S (eller hva nå enn sida heter i framtida).

Ang. pkt. 4. Her bør det stå «Diskusjoner avsluttes normalt innen 8 dager». Man har noen unntakstilfeller, så som nylig avsluttede Varangerhunden, hvor en bruker skulle kontakte både UiT og UiB for informasjon. Namsskogan boligbyggelag, og dermed alle de andre bbl-ene, ble liggende for lenge. Den/de burde vært avsluttet tidligere. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 20. jun. 2024 kl. 19:34 (CEST)

Konkretisering

Jeg starter en ny deltråd for min egen konkretisering av forslaget mitt, basert på innspillene i denne tråden:

1. Som aktive saker regnes alle saker som ikke er arkivert - vanligvis er det boten som gjør dette ett døgn etter konklusjon. (Ja, jeg vet at dette skaper en forsinkelse, men det er også den enkleste måten å telle opp og få oversikt)
2. Tak på 40 aktive saker
3. Ingen enkeltbruker kan ha mer enn 10 aktive saker samtidig (På denne måten skapes det rom for at flere kan sende inn sletteforslag, og selv de mest aktive har handlingsrom for å foreslå sletting mer enn 500 artikler per år. Langt flere enn 500 hvis det er åpenbare saker som blir avsluttet raskere enn sju dager.)
4. Administratorer håndhever dette på samme måte som administratorer regulerer annen adferd; om nødvendig med tilbakestilling, advarsler, låsing og/eller delvis blokkering

Det er ikke nødvendig å innføre noen nye regler om varigheten av slettediskusjoner eller om bunting. Dette er det regler og sedvane rundt fra før. Hvis bunting brukes for å omgå intensjonene med begrensingningene, vil det bli bemerket.

Disse reglene kan ha noen konsekvenser som vi ikke har forutsett. Det kan vi evaluere etter ei stund. Men slik jeg ser det vil de mest sannsynlige konsekvensene på kort sikt være: færre saker, tid til å jobbe med andre ting, mindre uro på arbeidsplassen, og færre sletteforslag om artikler som kunne vært utbedret eller håndtert på andre måter. Mvh M O Haugen (diskusjon) 21. jun. 2024 kl. 07:10 (CEST)

Jeg er som sagt enig i intensjonen og et tak på 40 burde være greit i en normal situasjon. Men jeg er skeptisk til "hard" håndheving jfr punkt 4, noe som kan bli en ny kilde til frustrasjon og dårlig arbeidsmiljø. Skal man sitte og telle egne bidrag på slettesiden av frykt for ikke å få smekk på fingrene? For meg fremstår derfor heller ikke særlig praktisk med hard håndheving. Det er stor forskjell på at det tar overhånd og at man kommer i skade for å slettenominere 11 artikler på 2 uker.

Dersom admin ikke samtidig er flittige med å avslutte slettesaker eller det er tendenser til filibuster er ikke punkt 4 legitimt. Det har i perioder vært tendenser til at sakene blir liggende unødig lenge, langtrukne diskusjoner er i seg selv uheldig for arbeidsmiljøet. 12u er forbilledlig flink til å avrunde tidsmessig; denne standarden bør opprettholdes av resten av adminkorpset.

Vi må altså se helheten. Hilsen Erik d.y. 21. jun. 2024 kl. 12:51 (CEST)

Dette kan fungere som en veiledende norm, mener jeg, men jeg mener praktiseringen av dem bør være romslig og ikke preget av millimeterjustis. Jeg oppfatter at det i praksis retter seg mot dem som leverer veldig mange sletteforslag. Dermed kan en slik norm brukes til å følge opp enkeltbidragsytere som på en tydelig måte bryter den over tid. Det vil være mindre byråkratisk og skape mindre problemer enn en rigid håndhevelse.

Jeg mener fortsatt det er svært uheldig om brukere som ikke jevnlig leverer sletteforslag kan oppleve å ikke «slippe til» på slettesiden i flere uker. Selv om jeg har deltatt i en del slettediskusjoner og kjenner prosedyrene tror jeg det er mange måneder siden sist jeg selv foreslo en artikkel slettet og jeg følger ikke kontinuerlig med på siden eller antallet diskusjoner, og jeg foreslår ikke ting slettet i hytt og vær. Det ville være frustrerende om det nå ikke skulle være mulig å levere et enkelt forslag hvis jeg kom over noe jeg mente burde diskuteres. Hvis jeg må vente i flere uker kan jeg miste engasjementet eller glemme hele greia. Dessuten er det ofte sånn at man bruker et verktøy for å foreslå sletting uten å først gå innom slettesiden for å se hvor mange diskusjoner det er fra før. Så er det brukere som ikke kjenner slettesiden godt, men leverer et godt begrunnet forslag.

Derfor mener jeg kriteriene hvertfall bør suppleres med noe som tar hensyn til dette:

• en mulighet er at alle brukere kan foreslå inntil 3 saker uavhengig av det totale antallet. Hvorfor 3? Det handler om når noen brukere først har sletteforslag kan det være lignende saker som bør diskuteres i sammenheng.
• en annen mulighet er at brukere som ikke har noen aktive sletteforslag kan fremme et forslag selv om grensen på 40 er overskredet. Det går da an å legge inn i en melding i diskusjonen, manuelt eller med en bot, om det for tiden er over 40 aktive diskusjoner og gjør oppmerksom på denne normen, men at dette forslaget likevel vil bli behandlet siden forslagsstilleren ikke har andre aktive forslag. --Bjerrebæk (diskusjon) 21. jun. 2024 kl. 13:47 (CEST)

@Orland: Kunne det være en idé å utelate pkt. 2 om et tak på 40 slettediskusjoner helt og holdent, og heller operere med kun en individuell grense som i pkt. 3? Ved å kombinere "total-tak" og "individ-tak" risikerer man jo å sperre for "nye slettenominatorer", slik at hvis de samme fire bidragsyterne hver har nominert 10 artikler for sletting, så skal det være full stans frem til de eksisterende slettediskusjonene er avgjort. Dét var vel ikke hensikten? Jeg tror snarere at to slike kombi-vilkår kan forverre diskusjonsklimaet, ved at det fortsetter å være den samme, lille ryddestaben som dominerer slettelisten, og dermed pådrar seg enda mer irritasjon og vrede fra all-inclusive-tilhengerne. (Dette er vel også et av problemene våre, at tonen over tid hardner når de samme, få bidragsyterne til stadighet havner i samme type diskusjoner der de har diametralt motsatte synspunkter?) Som jeg har flagget ovenfor, er jeg positivt innstilt til robotstøvsugere både i heimen og på Wikipedia, men jeg anser også at det er nødvendig å følge med på om støvsugeren uforvarlig skulle ha plukket opp noen skjorteknapper og gulløredobber på sin vei over parketten. Det kan være at det kan være lurt å rigge det slik at robotstøvsugerne ikke rusler rundt til enhver tid, men med fornuftige intervaller - slik at de som får arbeidsroen forstyrret av å ha støvsugere rundt bena, får noen pusterom? :) Annelingua (diskusjon) 21. jun. 2024 kl. 14:42 (CEST)

Det synes jeg er et konstruktivt forslag. Det virker mindre byråkratisk og unngår problemet med at nye og sporadiske bidragsytere til slettediskusjonene kan bli hindret i å fremme forslag. Vi kan godt ha et individuelt tak som en prøveordning. --Bjerrebæk (diskusjon) 21. jun. 2024 kl. 15:19 (CEST)

For den som ønsker å kunne gjøre en grundig vurdering av de sletteforslagene som løper til enhver tid, er det for så vidt likegyldig hvem det er som har fremmet dem. Antallet er imidlertid viktig, slik at taket må beholdes dersom reformen skal ha noen mening. Mange vil nok her som ellers ønske å få med seg "kvoten" uansett, så jeg er usikker på om en kvote på 10 per bruker egentlig er hensiktsmessig. Da heller et prinsipp om først til mølla. Dersom en bruker til stadighet fyller på helt opp til taket, får man heller gjøret utvalg underveis. Haros har ovenfor foreslått at en bruker uten noen slettenomineringer kan legge til en nominasjon selv om listen ellers måtte anses som full, og det synes jeg må være greit. Regelfleksibilitet er jeg også for.--Trygve Nodeland (diskusjon) 21. jun. 2024 kl. 16:15 (CEST)

Hei @Annelingua og @Bjerrebæk. Ja, det er mulig å bare bruke kriteriet om grense pr bruker. Jeg tror det vil ivareta mange av intensjonene bak forslaget, slik situasjonen er i dag. Det avhenger litt av om vi har mange sletteaktive (det har vi ikke nå), eller er bekymret for om det vil dukke opp nye sokkedukke-kontoer som nominerer på vegne av andre, men det er kanskje problemer vi kan løse hvis de oppstår.

Hei @Erik den yngre. Jeg håper også at dette vil utvikle seg gjennom selvjustis, slik at det ikke er nødvendig med hard hånd. Men det forutsetter jo at selvjustisen fungerer, slik at man ikke ser femten-seksten nominasjoner fra flere brukere over tid. Mvh M O Haugen (diskusjon) 21. jun. 2024 kl. 16:19 (CEST)

Jeg er helt imot - mest på bakgrunn av tidligere argumenter som er blitt fremsatt av flere. Men også det faktum at en øvre grense på 10 per person raskt vil blokkere slettenomineringene til de som rydder i lister (bla, svært små spirer). Dermed faller også grensen på max 40 på sin egen urimelighet. Det er en stor forskjell på det å tilfeldig oppdage en artikkel man mener er en slettekandidat og det å drive en mer organisert ryddejobb på f.eks spiremerkede artikler (ved sistenvnte tilfelle så kommer man selvsagt over langt flere slettekandidater). Av erfaring vet vi også at flere slettekandidater vil bli stående mer enn en uke - kanskje opptil 3 uker. Vi vet også at flere slettenominerte artikler av tvilsom relevans blir "berget", noe som senere vil medføre at iallefall en del av dem vil gjennomgå en ny slettenominasjon på et senere tidspunkt. *** Utover dette så vil jeg si at antallet slettekandidater mest sannsynlig vil gå ned med tiden. Dette fordi det later til at en uforholdsmessig stort antall av dagens slettekandidatene er artikler av eldre dato. Jeg lagde en kort oversikt over fremdeles uavklarte slettekandidater på slettesiden den 19 juni kl 20 og fant ut at 8 var opprettet før 2010, 10 var opprettet 2010–2014 og 8 opprettet etter 2014. Normalt ville andelen før 2010 vært mye mindre - ene og alene fordi de har vært her lengre og burde vært fanget opp. Det kan tyde på at det var betydelig flere som gikk under radaren før 2015 og at andelen slettenominerte ikke stod i forhold til andelen reelle slettekandidater.--Ezzex (diskusjon) 21. jun. 2024 kl. 16:20 (CEST)

Jeg er også mot forslaget, men fra en annen vinkel. Vi ble innledningsvis invitert til en ordning med et tak på 25 artikler, som fikk støtte fra 10 av 15 deltakende bidragsytere. Nå forstår jeg at Orland ønsker et tak på 40? Det mener jeg eventuelt bør foreholdes Tinget i en ny rundspørring.

P.t. klarer jeg å telle til 18 saker på slettesiden. Når jeg går igjennom listen, er det mye jeg ikke rekker over. Jeg passerte i første omgang Sålefjellsmarsjen, og lot den stå. Så hadde GAD som har en nese for detaljer, kastet seg over den og nesten truffet blink, men altså ikke helt. Det er ikke noe rent idrettsarrangement, som man nå kan se av artikkelen. For når jeg ser på den i andre omgang, oppdager jeg at den representerer et meget verdifullt norsk samfunnsfenomen: friluftsliv i samsvar med naturen!

Stemmegivningen p.t. ser ut som en høstlig blåbærtue. Det viser meg for det første at forslagene er for dårlig forberedt og for det andre at de fremmes på uriktige premisser. Formålet med slettediskusjonene er ikke å fjerne spirer. De er for å fjerne artikler som ikke noe potensiale i seg. Artikkelen om Thor Otto Steen faller kanskje i sistnevnte kategori. Men i en slettediskusjon bør man også ha tid til å sjekke den informasjonen som ligger der mot Wikidata. Er alt faktum innført der? Det må det også være tid til. Men det blir det ikke med 40 saker til behandling til enhver tid.--Trygve Nodeland (diskusjon) 22. jun. 2024 kl. 10:02 (CEST)

Enig i at dette ble veldig rotete. Brainstorming om mulige løsninger har pågått parallelt med «stemmegivningen», og folk har først fått lagt frem sitt syn etter at den startet. Den normale fremgangsmåten er å ha en konsensussøkende diskusjon der vi kan utrede ulike alternativer og folk kan legge frem sitt syn. Hvis det ikke er mulig å oppnå enighet om en løsning gjennom Wikipedias vanlige og foretrukne arbeidsmetode – konsensus – kan diskusjonen komme frem til at vi holder en avstemning, der vi har blitt enige om premissene og alternativene vi stemmer over. Uten en slik forankring er en «avstemning» strengt tatt ikke gyldig, særlig når den gjelder våre sentrale arbeidsprosesser og legger begrensninger på andre brukeres handlingsrom. For å si det sånn: Europabevegelsen kan ikke ensidig skrive ut valg om EU-medlemskap uten noen utredning eller diskusjon og vedtak i Stortinget, der de alene bestemmer premissene og hva vi stemmer over. Det kan heller ikke enkeltbrukere her. Det må bli slutt på at brukere ensidig starter «avstemninger» på denne måten. Start gjerne diskusjoner, og hvis diskusjonen tilsier det – hvis vi ikke kan oppnå konsensus gjennom diskusjon – kan diskusjonen munne ut i en avstemning etter at alle har fått legge frem sitt syn og vi har fått en opplyst diskusjon om alternativene, og blitt enige om hva vi stemmer over og hvordan. --Bjerrebæk (diskusjon) 22. jun. 2024 kl. 14:12 (CEST)

At "noen har snakket sammen" kan man av og til se, og det hører til naturens orden! Bare det ikke dreier seg om et avtalt spill, men det tror jeg jo ikke på her. Generelt er det slik at folk snakker for lite med hverandre. Det er den enkelte bidragsyters rett å være anonym. At man er anonym på Wikipedia er nå en ting, men vi blir ikke så sinte på hverandre etter at vi har møtt hverandre fysisk.

Så mener jeg nok at en regulering av trafikken på slettesidene i og for seg er et administratoranliggende. Går det for langt, må de kunne sette ned farten uansett. Flatere struktur enn det, trenger vi ikke ha. Tenker man seg 1000 saker på slettesidene, ser alle at det er umulig.

Initativet til denne diskusjonen er godt. Det må være lov og er bare gunstig å holde en meningsmåling slik @Orland har gjort i dette tilfellet. Samtidig må man kanskje forholde seg til de svarene man får, og det har jeg tillit til at man kommer til å gjøre. Jeg kritiserer ingen, og har bare meldt en innvending: festina lente. Trygve Nodeland (diskusjon) 22. jun. 2024 kl. 14:51 (CEST)

Veldig mange sletteforslag er for dårlig begrunnet og/eller for dårlig fundamentert. Wikipedia på norsk mangler etter mitt (og flere andres skjønn) en oppfordring som er å finne bl.a. på svensk og engelsk Wikipedia, og helt sikkert på mange andre språkversjoner:

• en:Wikipedia:Notability#Notability is based on the existence of suitable sources, not on the state of sourcing in an article:

«Thus, before proposing or nominating an article for deletion, or offering an opinion based on notability in a deletion discussion, editors are strongly encouraged to attempt to find sources for the subject in question and consider the possibility that sources may still exist even if their search failed to uncover any.»

Under denne teksten finner vi også en matrise som sier at det er om kilder finnes, som sannsynliggjør notabilitet, ikke hvorvidt kildene faktisk er til stede i artikkelen. Så kan selvsagt hvem som helst sette inn {{tr}} o.l. merker, dersom artikkelen er for dårlig kildebelagt.

• sv:Wikipedia:Sidor föreslagna för radering:

«Anmäl inte artiklar enbart om de är bristfälliga eller korta. Sådana artiklar kan förbättras och deras existens utgör en viktig grund för Wikipedias kontinuerliga tillväxt. De artiklarna bör istället kvalitetskontrolleras eller utökas.»

Svenskenes tekst fortsetter (min utheving av 'och'): «Om artikeln är av usel kvalitet, inte innehåller information av värde och det verkar osannolikt att den skulle förbättras eller utökas till försvarlig kvalitet inom rimlig tid kan den dock anmälas för radering.»

Ofte ser vi nomineringer av artikler som klart og tydelig møter WP:R, men hvor slettenominator i sin begrunnelse mener artikkelen er for kort eller dårlig. Også slettediskusjonene omhandler noen ganger artikkelens kvalitet. Det er ikke god nok slettegrunn, det er notabilitet/leksikalitet/relevans som avgjør om en artikkel skal beholdes eller ikke.

På engelsk Wikipedia finner vi også denne, som torpederer 99 % av alle omkamper:

• en:Wikipedia:Notability#Notability is not temporary:

«Notability is not temporary; once a topic has been the subject of "significant coverage" in accordance with the general notability guideline, it does not need to have ongoing coverage.»

Både gode (nok) begrunnelser, en sterk oppfordring om selv å gjøre et visst minimum av undersøkelser (og gjerne utbedringer) før slettenominasjon, og stadfesting av at notabilitet ikke er midlertidig, bør vi også få inn. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 22. jun. 2024 kl. 15:14 (CEST)

Ja, det bør absolutt inn og gjøres tydeligere. --Bjerrebæk (diskusjon) 22. jun. 2024 kl. 15:48 (CEST)

Det nevnes ofte at slettenominasjoner er dårlig begrunnet. Tja. Med litt erfaring er det ofte nokså tydelig hva som er problemet. Mangel på kilder som underbygger relevans i form av bred omtale ser man med et halvt øye og trenger ikke nærmere utbrodering (ingen IW forsterker mistanken). For spesielle relevanskriterier må man putte temaet i en kategori, feks Thor Otto Steen vurderes som politiker, ikke som musiker eller akademiker, når temaet er puttet i en kategori er saken lett å vurdere.

Fra mitt perspektiv er hovedproblemet at behold-stemmer begrunnes for dårlig og ikke bygger på WPs prinsipper eller presedens. Typiske eksempler på meget svak begrunnelse er "X er relatert til relativt viktig tema Y, derfor er X også relevant" (også kalt arvet relevans). Lignende meget svakt argument er på den generelle formen "A er en byggestein i relativt viktig tema Z derfor er A relevant". Poenget er jo at relevans handler om temaet er egnet eller berettiget til egen artikkel, og egne artikler bør stå på egne ben (basert på kilder!). Hilsen Erik d.y. 22. jun. 2024 kl. 16:37 (CEST)

Replikk til meg selv. Som jeg har nevnt X ganger tidligere: Kategori:Artikler av tvilsom relevans har 200 oppføringer, hvorav (for øyeblikket) 12 sportsbiografier. For sportswikipedianere er det altså veldig overkommelig å ta for seg disse 12 før de blir slettenominert. På samme måte er det bare 1 skuespiller og 5 kunstnere. Hilsen Erik d.y. 22. jun. 2024 kl. 16:44 (CEST)

Det er et system som fungerer veldig dårlig. Vi kan ikke ha det slik at én bidragsyter - i de beste hensikter - setter en galgenfrist for forbedringer, og som fører til en slettenominasjon når fristen er ute. Ingen vil bli kommandert eller satt under press, og det tror jeg mange føler at de blir! Da kommer sinnene i kok, og det er det trådstateren er misfornøyd med. Jeg også. Vi må gjøre det annerledes, gjennom et systematisk og målrettet arbeid for å få referanser på artiklene. Jeg har kommet med et forslag, fått respons og vil følge dette opp. Når jeg kommer hjem fra Berlin. Trygve Nodeland (diskusjon) 22. jun. 2024 kl. 17:00 (CEST)

Jo, men agendaen her er å skape bedre prosesser knyttet til slettesiden og da må vi se på helheten. Når en artikkel blir slettenominert er det jo en mye kortere galgenfrist. Noen artikler er relevansmerket i uker andre i år før de evt blir sendt til sletting, det er ingen hard frist. For å sitere meg selv: Det er nå ca 12 sportsbiografier merket med relevans, det er jo ganske lite sammenlignet med det antallet som ofte ligger på slettesiden. Jeg forstår ikke problemet. Hilsen Erik d.y. 23. jun. 2024 kl. 11:43 (CEST)

Problemet består ikke av 12 sportsbiografier, men (blant annet) av 13 451 artikler som fremgår av den listen @Haros har vist til. Det problemet kan ikke løses ved å føre et lite mindretall av disse artiklene opp på enda en liste. Det gir ingen fremgang, men mye bråk. Vi må mobilisere mange, på en positiv måte. Det tenker jeg vi skal få til, ved nøytral hjelp av WMNO. Etter sommerferien. Trygve Nodeland (diskusjon) 23. jun. 2024 kl. 12:08 (CEST)

Hva tenker du om noe sånt Trygve? Wikipedia:Tinget#Ikke endre begrepet, men innføre noe nytt? Det er tankesprang/høyttenking/førsteutkast til en idé. Hva man ender opp med å innføre, om man endr opp med å innføre noe i dt hele tatt, trenger ikke å se akkurat sånn ut. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 23. jun. 2024 kl. 14:36 (CEST)

Jeg mener vel at relevans bestemmes etter "jurymetoden". Det riktige er det vi mener akkurat nå! Er det to etablerte bidragsytere som ønsker å beholde, så blir det behold. Altså bestemmes dette helt konkret og i hver enkelt sak. Vi er ikke skrudd sammen for å lage ensartede praksiser der like tilfeller behandles likt. Ikke engang norske domstoler klarer å behandle like saker likt, så hvorfor skulle vi klare det? (En flaske øl i Stavanger er som et mord i hovedstaden.) Det som avgjør om artikkelen kan bli stående er om den har referanser til pålitelige, offentliggjorte kilder og forøvrig er skrevet fra et nøytralt ståsted. That's it. Jeg tror ikke noe på at vi da får 100 artikler om ulike Fido'er, men om så, hva så?

Wikipedias renomme bestemmes av om opplysningene som står der kan verifiseres, ikke om artiklene er viktige for menneskeheten eller ikke.

Det å skrive om "uviktige" ting på en for oss korrekt måte, gir dessuten god øvelse i å skrive om "viktige" ting. Og er det noe verden trenger i dag, er det korrekt informasjon.

Kampen vil om hva som er viktig, vil være knyttet til artikler som den om Anna Thomasson og den om bekkefiske. Det finnes de som fnyser av at man skal skrive artikler om en salmedikter representert i Norsk salmebok 2013, og det finnes de som synes de utretter noe for menneskeheten ved å skrive dem. Fantasi for å se hva som betyr noe for andre, og toleranse for det samme, er nøkkelord i relevansvurderingen.

Slettediskusjonene har et litt uklart grunnlag noen ganger. At man foreslår slettinger uten selv å ha undersøkt kildene, er forenlig med at man bare vil redusere antallet artikler. Men det kan man jo ikke vite helt sikkert. Jeg synes alle skal gi artiklene referanser til pålitelige, offentliggjorte kilder og skrive fra et nøytralt ståsted, og forøvrig kan man gjøre hva man vil. Trygve Nodeland (diskusjon) 23. jun. 2024 kl. 15:29 (CEST)

Jeg er helt på linje med deg her, men jeg klarer ikke helt å se at ditt svar er et svar på mitt spørsmål om å opprette en side hvor slettenominator kan føre opp artikler av tvilsom relevans og/eller av for drålig kvalitet. Artikler som de mener kunne vært foreslått slette, men som de vil at andre skal se på og utbedre, om mulig, før en eventuell slettenominasjon. En form for "akutt vedlikeholdsbehov", jf. avsnittet jeg lenket til. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 23. jun. 2024 kl. 15:36 (CEST)

Bare en oppdatering for tallet over sportsbiografier, så er relevans-tag'en for Giorgos Nakas fjernet (altså minus en for sportsbiografier = 11) siden denne greske skiløperen har deltatt i 5 forskjellige Ski-VM (2009, 2011, 2015, 2017 og 2019) og siden det tidligere har blitt beholdt biografier med færre VM-deltagelser enn dette anså jeg dette som en klart notabel person. Hvor mange norske skiløpere har egentlig så mange eller flere deltagelser i ski-VM. Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 23. jun. 2024 kl. 14:52 (CEST)

Sannsynlig notabilitet avgjøres ikke av om kilder er anført i artikkelen, men om kilder finnes. Slettenominator bør selv gjøre noen grunnleggende undersøkelser. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 22. jun. 2024 kl. 17:01 (CEST)

Det er seks (6) sportsbiografier merket med relevans. Det er en smal sak for sportsinteresserte å sjekke disse, det er veldig mye faerre enn taket paa 25 eller 40. Hilsen Erik d.y. 30. jun. 2024 kl. 11:19 (CEST)

Men nå er vi alle i ferd med å gå inn i feriemodus. Fellesferien er rundt hjørnet og da går aktiviteten for debatter o.l. betraktelig ned. Jeg vil iallefall prioritere andre sysler på wikipedia og bare unntaksvis slettenominere.--Ezzex (diskusjon) 23. jun. 2024 kl. 17:48 (CEST)

Forskjellig bruk av årstall

Se for eksempel Bernard Hill og Tamás Sulyok. Artikkelen om Hill er beskrevet som britisk skuespiller (1944–2024), artikkelen om Sulyok Ungarns president (2024-). Her brukes år ganske forskjellig. I det ene tilfellet levetid, det andre året presidentperioden startet. Kronny (diskusjon) 22. jun. 2024 kl. 00:02 (CEST)

Hæ? I innledningen til artikkelen om Tamás Sulyok står det da vitterlig "(født 1956)". Infoboks sier "Født 24. mars 1956 (58 år)". Videre i infoboks står det "Embete Ungarns president (2024–)". Dette er jo korrekt, alt sammen. Dersom årstall står til et navn er det levetid, står det til et embete er det start og slutt på et embete, er det en TV-serie så er det start og slutt på den. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 22. jun. 2024 kl. 01:15 (CEST)

Jeg snakker om beskrivelsen under artikkelnavnet. Kronny (diskusjon) 22. jun. 2024 kl. 11:26 (CEST)

Hvilken beskrivelse? Nå har jeg sett på begge artiklene og begge forhåndsvisningene (Aktiver forhåndsvisning (vise forhåndsvisning av et emne mens du leser en side)), både i Vector 2010 og Vector 2022, jeg skjønner fortsatt ikke hva du mener, da jeg ikke ser det du sikter til, noe sted. Skjermdump? ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 22. jun. 2024 kl. 13:42 (CEST)

Det er nok beskrivelsen som hentes fra Wikidata Kronny sikter til. Den vises nok bare om du har slått på funksjonen. Avilena (diskusjon) 22. jun. 2024 kl. 14:19 (CEST)

Aha. Da gjelder dette Wikidata, ikke no-WP. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 22. jun. 2024 kl. 14:53 (CEST)

Når det gjelder norske statsministre, bruker vi en nummerert rekkefølge, i stedet for årstall. For eksempel er Jonas Gahr Støre «Norges 36. statsminister». Denne beskrivelsen vil alltid være korrekt, og det vil ikke bli forvekslet med leveår. Jeg tror det kan være vanskelig å etablere en slik standard på Wikidata, men det er en god løsning i tilfeller der det er uklart. 12u (diskusjon) 24. jun. 2024 kl. 00:21 (CEST)

Ikke-reelle biografier, episode 2

Nylig diskutert men tar meg friheten til en liten oppfrisking på bakgrunn av diskusjon om begrensing i volumet av slettesaker. Istedet for å fokusere på det slemme ordet "sletting" bør vi fokusere på hva som skal avgjøres: Er dette temaet berettiget eller egnet til egen artikkel ("separate, stand-alone" på engelsk)? En svært stor del av artiklene på WP er biografier og mange av disse er "ikke-reelle" ved at de bare gjengir et smalt og kontekstløst utsnitt av vedkommendes liv og virke. Dessuten fører dette til informasjonen er fragmentert og ikke presentert i helhet og kontekst. Typiske eksempler:

• sølv eller gull i nasjonalt mesterskap i smal sport, ingen andre opplysninger.
• gitt ut masteroppgaven som fagbok på Universitetsforlaget, arbeider som lektor i videregående, ingen andre opplysninger
• programleder for populært program i NRK TV 16 år gammel, ingen opplysninger om virke som voksen
• oversatt eller skrevet salme som er inntatt i Norske salmebok, ingen andre opplysninger
• vararordfører i Trangvik kommune 1993-1995, arbeider som tømrer, ingen andre opplysninger
• adm.dir. i Storbedriften AS 2002-2008, ingen andre opplysninger
• spilte gitar i det kjente Storbandet 1988-1989 (bandet eksisterte 1966-2010), ingen andre opplysninger
• dømt til 2 års fengsel for medvirkning til forsettelig drap, ingen andre opplysninger
• leder 2011-2012 for Ungdomsforeningen med 25.000 medlemer, deretter ansatt som saksbehandler i NAV, ingen andre opplysninger

Generelt mener jeg dette er en uheldig type artikkel som vi bør unngå, selv om disse akkurat (eller med et nødskrik) oppfyller et inklusjonskriterium. Min anbefaling:

1. legg først opplysninger inn i større artikkel (feks varaordfører kan nevnes i artikkel om kommunen) eller i liste
2. opprett biografier bare når du har flere opplysninger om virke og helst også om liv
3. flett eksisterende artikkelfragmenter til egen listeartikkel eller til hovedartikkel (slett eller omdiriger opprinnelig oppslag)
4. biografier bør i det minste angi: fødselsår, opphavssted, utdanning, virke før, etter og utenom det som er grunnlag for relevans. Virke bør konkretiseres, feks ikke bare "fotballspiller på Brann" men angi til-fra, hvilken rolle i laget, særlige prestasjoner på laget (feks skåret avgjørende mål i kamp mot Rosenborg) etc.

Intensjonen er altså å ordne stoffet på WP på en god måte. For levende personer kan det dessuten være uheldig om et artikkelfragment gir skjevt bilde. Hilsen Erik d.y. 23. jun. 2024 kl. 12:33 (CEST)

Her jeg helt enig med deg, men disse type artikler mener jeg sliter mere med spire-størrelse enn med relevans og dermed mener jeg også at relevans-taggen her blir brukt feil. Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 23. jun. 2024 kl. 14:41 (CEST)

Slettenominering er etter min mening som oftest også feil, i slike tilfeller. Wikipedia på norsk mangler så vidt jeg har klart å finne en tekst tilsvarende hva flere andre språkversjoner har:

• en:Wikipedia:Notability#Notability is based on the existence of suitable sources, not on the state of sourcing in an article:

«Thus, before proposing or nominating an article for deletion, or offering an opinion based on notability in a deletion discussion, editors are strongly encouraged to attempt to find sources for the subject in question and consider the possibility that sources may still exist even if their search failed to uncover any.»

Under denne teksten finner vi også en matrise som sier at det er om kilder finnes, som sannsynliggjør notabilitet, ikke hvorvidt kildene faktisk er til stede i artikkelen. Så kan selvsagt hvem som helst sette inn {{tr}} o.l. merker, dersom artikkelen er (for) dårlig kildebelagt.

• sv:Wikipedia:Sidor föreslagna för radering:

«Anmäl inte artiklar enbart om de är bristfälliga eller korta. Sådana artiklar kan förbättras och deras existens utgör en viktig grund för Wikipedias kontinuerliga tillväxt. De artiklarna bör istället kvalitetskontrolleras eller utökas.»

Svenskenes tekst fortsetter (min utheving av 'och'): «Om artikeln är av usel kvalitet, inte innehåller information av värde och det verkar osannolikt att den skulle förbättras eller utökas till försvarlig kvalitet inom rimlig tid kan den dock anmälas för radering.»

Disse tekstene inneholder to momenter, det ene er oppfordringen om å undersøke og helst utbedre selv, i stedet for å slettenominere. Det andre er at størrelsen og/eller kvalitet normalt ikke er slettegrunn. Relevans er slettegrunn. Alt som har relevans skal i utgangspunktet beholdes. Man må selvsagt ikke ha artikler om alt som er relevant, men når man først har artikkel skal den ikke fjernes. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 23. jun. 2024 kl. 15:11 (CEST)

På ENWIKI sier tvertimot at relevans ikke er en garanti for at artikkelen beholdes "stand-alone":

This is not a guarantee that a topic will necessarily be handled as a separate, stand-alone page. Editors may use their discretion to merge or group two or more related topics into a single article.

Det er en smule stivbeint å si at alt som oppfyller relevanskriterium skal beholdes med en slags bordet fanger-logikk, relevans betyr vel snarere at temaet er vesentlig nok til egen artikkel (modalverbet kan er mer egnet). Mitt ønsket er uansett at vi bør tilstrebe en god ordning av stoffet: Vi trenger feks ikke egne artikler om alle elementer på en liste, dersom det ikke finnes mer info en det som allerede står i listen er det som regel ikke nødvendig å ha egen artikkel. Hilsen Erik d.y. 28. jun. 2024 kl. 00:24 (CEST)

Fletting, som en-WP omtaler, er da også noe helt annet enn sletting. Med fletting forsvinner ikke noe informasjon.

Biografier, som er hva vi diskuterer her, er det svært sjelden naturlig å flette. Det måtte være om et familiemedlem av en notabel person er bittelitt kjent – såvidt innenfor et relevanskriterie, og det er det – så velger man å skrive et par linjer om sønn/datter/far/mor/ektefelle, fremfor egen artikkel. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 28. jun. 2024 kl. 01:00 (CEST)

Ja ikke formelt relevansproblem dersom det er ett punkt som tikker inn på et inklusjonskriterium, men slik spirere fungerer ikke som egne omtaler av personen, ofte er det bare gjengivelse av et listeelement. Slike artikler er ikke engang i nærheten av CV-er og milevis unna biografier i den vanlige betydningen av ordet. Ja problemet er at disse artiklene mangler utfyllende informasjon og de har gjerne stått slik lenge, 10-15 år er ikke uvanlig, da er det heller ikke særlig utsikter til at artiklene blir utbedret. Det er også en merkelig måte å beskrive en person ved feks å nevne bare ut en kort periode som tenåring for en person som nå er 62 år eller 2 år som varaordfører i Trangvik for 30 år siden. Det er ikke formelt feil, men det er ikke en god måte å ordne stoffet på. Hilsen Erik d.y. 28. jun. 2024 kl. 00:10 (CEST)

Se kommentaren til GAD nedenfor. For svært mange personer som er relevante i kraft av noe som utgjør en relativt liten del av livet deres er det ikke naturlig å skrive om resten. Det er trivialiteter og ikke-leksikalsk informasjon. Da blir en biografi kort, akkurat som at biografiene til mange var korte også i papirleksikon. Dersom den delen av livene som er leksikalsk har laber eller for dårlig kvalitet er det da ingen som hindrer deg i å utbedre teksten.

Du sier det jo selv, det er ikke formelt feil. Hen som i to år var varaordfører i Trangvik for 30 år siden, og som resten av yrkeskarrieren satt i kassa på Coop, var rørlegger eller hva det nå måtte være, står oppført grunnet varaordførervervet. Evt. håndballtrener for G14, materialforvalter i skolekorpset, elghunden Fido som var bedre til å spore opp katter enn elg, og annet av samme art har da vitterligen absolutt ingen verdens ting på Wikipedia å gjøre. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 29. jun. 2024 kl. 12:24 (CEST)

Erik skriver rett som det er om «ikke-reelle» biografier, over her forklart ved at de «bare gjengir et smalt og kontekstløst utsnitt av vedkommendes liv og virke». Dette skal være et problem. Jeg er uenig i det. Stort sett skriver vi om personer fordi vi kjenner til et smalt utsnitt av deres virke, og det er dette som gjør dem relevant. Dette er vanlig praksis i allmennleksikon, også Store norske i 16 tjukke bind.

Jeg har 1995-utgaven av bind 1 foran meg og leser: «Andersen, Dag Terje, f. 27. mai 1957 i Lardal, norsk politiker (A), skogsarbeider. Statssekretær Sosialdep. 1992, fra nov. 1992 partisekretær i Arbeiderpartiet.» Og: «Andersen, Gunnar, 1909–88, norsk skihopper. Verdensmester i spesielt hopprenn i Oslo 1930. Klubber: Modum Skiklubb, Geithus IL.»

Vår artikkel om skihopperen er ikke så ulik dette. Artikkelen om DTA er atskillig fyldigere, blant annet fordi han har hatt en lang karriere etter 1995, men fortsatt mangler det noe på å få livet hans beskrevet i full kontekst. For hvordan blir nå en skogsarbeider stortingspresident? Om det finnes kilder som svarer på dette, så er det fint om det skrives inn. Men inntil videre klarer vi oss godt med det som er. Vi er nemlig avhengig av minst to ting: gode kilder og interesserte dugnadsarbeidere. Hilsen GAD (diskusjon) 23. jun. 2024 kl. 21:04 (CEST)

Hør-hør! At Ole Olsen jobbet på fabrikk fra han var 16 til han ble 70, var gift og hadde tre unger er ikke leksikalsk interessant, men dersom han på fritida fikk publisert en bok på anerkjent forlag, ble norgesmester i bowling eller hva som helst annet som er relevant i et leksikon, så skriver vi om dette. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 23. jun. 2024 kl. 21:17 (CEST)

Jeg måtte jo grave litt i avisarkivene etter info om Gunnar Andersen (skihopper), og klarte relativt kjapt å gå fra to setninger til åtte setninger. Jeg synes faktisk det er litt trist med artikler som er så korte som det denne var, og synes det er interessant å få inn at Andersen var tømmerfløter. Det er noe med at idrettskarrieren kun varer 10-15 år av et langt liv, og det er greit å få fram hva personen gjorde resten av tida også.

Det går vanligvis relativt kjapt å omdanne ei smal spire til noe med mer kjøtt på beina. Jeg synes utvidinger er både morsommere og mer nyttige enn slettenominasjoner og/eller flettinger, og oppfordrer alle til heller å bruke tida på det. Mvh. Kjetil_r 29. jun. 2024 kl. 13:05 (CEST)

Tidlige avgjørelser

Hei hei! Til tider romsterer jeg litt rundt i prosjekt- og hjelpenavnerommene. Spesielt i førstnevnte ligger det en del forskjellige retningslinjer og anbefalinger uten informasjon om når de ble vedtatt. Jeg tenker i denne stund spesielt på Wikipedia:Tidligere avgjørelser, som inneholder fem forskjellige punkter, markert som «beslutninger som tidligere er vedtatt av Wikipedias brukere.» Aller helst vil jeg at disse separeres til egne sider, så kanskje vi kan bli litt enige om de forskjellige punktene, slik at siden kan arkiveres? Jeg tror det er best å anta at disse er gjeldende og ble til under konsensus, selv om det ikke er detaljert hvor eller når.

Kort fortalt (se den gjeldende siden for helhetlig tekst):

1. Bruk ikke tiltaleform gjeldende typ monarker, geistlige og lignende.
2. Bruk ikke selskaps- eller organisasjonsform (f.eks. AS) i titler.
3. Kategorinavn benytter mest anvendte form. Skriv forkortelser med store bokstaver (TV, ikke tv).
4. Det skal ikke endres fra en gyldig språkform til en annen uten årsak.
5. Bruk damer og herrer innen sport, ikke kvinner eller menn.

Jeg mener det er tydelig enighet i tre av punktene: Ingen tiltaleform (1), ingen selskapsform i titler (2) og det der med språkform (3). Jeg er mer usikker på de to andre.

Jeg ser mange sportartikler som benytter seg av kvinner, f.eks. kvinnelacrosse, Norges kvinnelandslag i håndball og Norges kvinnelandslag i fotball. Er punkt 5 fortsatt et punkt som speiler dagens språk rundt sport (punkt beholdes og krenkende artikler korrigeres), eller er det utdatert (punkt strykes over eller omformuleres)?

I henhold til punkt 3, så tror jeg det er ganske trygt å si at vanlig form benyttes, men jeg er usikker på om den andre delen av punktet er ment til å kun dekke kategorinavn eller om det gjelder generelt? Er det noen som har noen tanker om dette? I mitt syn er alle former av forkortelser som er innenfor de språkformene vi bruker (bokmål og riksmål) ålreite (f.eks. både tv og TV), så jeg ville f.eks. ikke skrevet F.EKS. EdoAug (diskusjon) 24. jun. 2024 kl. 01:30 (CEST)

For punkt 5 er vel praksis nå kvinner og menn (og ev. herrelandslag). Det gjenstår litt flyttejobb før det er 100% gjennomført. --Avilena (diskusjon) 24. jun. 2024 kl. 08:36 (CEST)

Jeg er ikke så inni sportsverdenen, men jeg mener jeg har sett mer kvinnelandslag (og herrelandslag med menn) enn damelandslag i nyere stunder, så det virker riktig. EdoAug (diskusjon) 27. jun. 2024 kl. 22:09 (CEST)

Engelsk Wikipedia bruker frasen "men and women" og ikke "ladies and gentlemen". Derfor naturlig å bruke "menn og kvinner" og ikke "damer og herrer". Herrelandslag er et av unntakene. --- Løken (diskusjon) 29. jun. 2024 kl. 16:31 (CEST)

For sporter som tennis, er det vel mest naturlig med damer og herrer. --2A02:587:C491:C000:7C6B:4D15:4A98:C62E 2. jul. 2024 kl. 20:49 (CEST)

De fleste sporter som setter et kjønn foran ordet så vil damer og herrer være rett. Men vi har ikke dametennis eller herrebryting som oppslagsord i motsetning til herrelandslag. Både for bryting og fotball brukes "menn og kvinner" for å beskrive mesterskap for eksempel (VM i fotball for kvinner). --- Løken (diskusjon) 2. jul. 2024 kl. 21:00 (CEST)

Nei til Movement Charter

Jeg har stemt nei til Movement Charter, av to grunner.

Den første er fordi teksten ikke er på norsk bokmål. Et slikt dokument må foreligge på samtlige språk vi har bidragsytere på, at så ikke har blitt gjort sier noe om holdningene hot Wikimedia Foundation til de frivillige bidragsyterne som er kjernen i prosjektet.

Den andre grunnen er at jeg ikke ser behovet. En slik tekst bidrar i beste fall intet, i verste fall til en ytterligere byråkratisering av Wikipedia, noe vi ikke trenger. Vi har allerede en rekke fungerende prosjekter og lokale avdelinger, vi trenger ikke den slags formalisering eller «grunnlov» som det her legges opp til. Ulflarsen (diskusjon) 27. jun. 2024 kl. 11:54 (CEST)

Iht. språkpunktet: Det er verdt å nevne at i alle slike sentrale retningslinjer, så er det som regel den engelske versjonen som «trumfer» alle oversatte versjoner (dette er direkte henvist til i de gjeldende retningslinjene). Det er dermed best å lese over den engelske, uansett. (Jeg tror for øvrig at alle bidragsytere kan bidra med oversettelser, om de så skulle ha lyst, men alt er frivillig arbeid.) EdoAug (diskusjon) 27. jun. 2024 kl. 21:33 (CEST)

Slik det er så må en pent lese den engelske (eller tyske), og det går bra, om en tilhører de 35 % av befolkningen som har utdannelse på universitet eller høyskole. Men for de andre 65 %, altså det store flertall, som kun har grunnskole og videregående, er det ikke garantert at man forstår en slik tekst.

Hva hindrer Wikimedia Foundation å betale autoriserte oversettere å gjøre en slik jobb, om det ansees som viktig? Eller, for å si det slik, ved å ikke gjøre det, så sier de eksplisitt at dette ikke er viktig. Så igjen, jeg er ikke imponert, og selv om det med språk ikke er min hovedgrunn for å stemme nei, så er den solid nok i seg selv. Ulflarsen (diskusjon) 27. jun. 2024 kl. 23:47 (CEST)

Jeg mener det er urimelig å forvente at teksten oversettes i sin helhet til de 344 (i skrivende stund) språkene som det er Wikipedia-er på før den avgjøres – spesielt når mange av disse språkene er like små som eller mindre enn norsk. Det er i grunn kun den engelske som har noe å si, så det er den som må forholdes til. Oversettelse av Wikimedia-prosjekter og -verktøy (grensesnitt, artikler, sentrale/universelle retningslinjer) er helt frivillig, og for de som har lyst og evner, så er det ikke så vanskelig å utforske. Det er lov å være uimponert av at det ikke betales, men det tror jeg du ikke kommer langt med fra et norsk utgangspunkt eller her på Tinget.

I forhold til punktet om byråkratisering av Wikipedia: Har du opplevd at det tidligere har vært et problem når det er bestemt ting sentralt? Du har nok større erfaring med dette enn det jeg har. Jeg har ikke opplevd særlig mye problemer med f.eks. atferdsnormene som nylig ble formaliserte (som jeg til nå er nokså fornøyd med), så jeg er simpelthen nysgjerrig på om du kan utdype om hva du ønsker å unngå. EdoAug (diskusjon) 28. jun. 2024 kl. 00:08 (CEST)

Hvis vi sier 10 tusen per oversettelse (noe som bør være rimelig gitt at det er et par-tre sider) blir det under 4 millioner. Om vi tar godt i så blir fagmessig oversettelse uansett neppe mer enn rundt 10 millioner. Det burde være en svært rimelig utgift for et dokument som Wikimedia Foundation (WMF) selv selger inn som viktig. Minner om at WMF i 2023 hadde over 700 ansatte og kontraktører, omsetning på rundt 180 millioner US dollar og oppsparte midler på over 250 millioner US dollar.

Vedrørende byråkratisering: Hva skal dette løse, som ikke allerede fungerer? Vi har en stiftelse som styrer det overordnede, WMF, de har copyright på Wikipedia, de styrer de lokale avdelingene osv. Jeg ser ikke behovet.

Vi har Universal Code of Conduct og et byråkrati rundt det, med klageinnstanser osv. Og for ordens skyld, det er sikkert godt ment, men det er ikke gitt at vi er tjent med det, eller har behov for det av den grunn. Ulflarsen (diskusjon) 28. jun. 2024 kl. 13:39 (CEST)

Et par faktaopplysninger: Movement Charter er ikke laget av WMF, men av (Movement Charter Drafting Committee). Men WMF har støttet arbeidet administrativt og økonomisk. Stiftelsen WMF har ingen lokalavdelinger. Alle "affiliates", slik som WMNO, er frittstående organisasjoner eller grupper. De styres ikke av WMF, men har forpliktet seg til å jobbe innenfor bevegelsens overordnede formål.

WMF-styrets representanter i charter-prosessen har nå anbefalt at WMF ikke ratifiserer charteret, som har vekket sterke reaksjoner blant mange frivillige. Hensikten med charteret har hele tiden vært å avklare roller og ansvarsfordeling i bevegelsen: En vridning mot desentraliserte beslutningsprosesser (når det er mulig) og opprettelsen av en demokratisk forsamling (Global Council) som kan ta strategiske valg og overta enkelte ansvarsområder fra WMF. Et eksempel er teknologiutvikling, hvor det har blitt jobbet for at bidragsyterne skal få reell medbestemmelse via en komite underlagt Global Council når det prioriteres hva WMFs ulike team skal jobbe med.

Slik charterteksten er nå, finnes gode argumenter både for og imot ratifisering. Elisabeth Carrera (WMNO) (diskusjon) 28. jun. 2024 kl. 15:49 (CEST)

Språkbruken i Movement Charter er dessverre til hinder for bred diskusjon om dokumentet. Ikke bare for oss som har annet morsmål, men også for engelskspråklige. I løpet av de siste årene er det mange av oss som har spilt inn dette til komiteen av frivillige som har skrevet dokumentet, og teksten har blitt litt bedre underveis. Bakteppet er strategiarbeidet som har pågått siden 2017, og der har Wikimedia-bevegelsen dyrket sitt eget kansellispråk. Elisabeth Carrera (WMNO) (diskusjon) 28. jun. 2024 kl. 10:23 (CEST)

Styret i WMNO har siste av mange utvekslinger om Movement Charter i dag og vil deretter dele sitt standpunkt. Jeg har fulgt charter-prosessen tett. Så hvis noen har spørsmål om bakteppe, innhold eller betydning for Wikimedia-prosjektene, så svarer jeg gjerne etter beste evne. Hvis noen er usikre på om de er stemmeberettiget, så er det enkelt å sjekke her eller man kan lese om stemmerett. Elisabeth Carrera (WMNO) (diskusjon) 28. jun. 2024 kl. 10:32 (CEST)

Movement Charter: oppfordring om å stemme

Det er lav deltagelse i avstemninger som har stor betydning for Wikimedia-prosjektene. Slik som i valg på medlemmer til Wikimedia Foundations styre, Board of Trustees (BoT), hvor statistikken for 2022-valget viser at det bare kom 40 stemmer som lot seg knytte til bidragsytere på bokmåls-Wikipedia. Det er veldig mange flere som ville kvalifisert til å stemme! 25. juni-9. juli er det avstemning om Movement Charter, som vil gjøres gjeldende for hele bevegelsen hvis den ratifiseres. Hvis den ikke ratifiseres, vil det være en rekke utfordringer for styringsstruktur og prioriteringer som forblir uavklart. Wikimedia Norge oppfordrer til å stemme, selv om Movement Charter er krevende å ta stilling til, og selv om BoT har erklært at de antagelig ikke vil ratifisere charteret. Wikimedia Norges styre har valgt å stemme blankt med denne begrunnelsen.¨Alle kan legge inn en begrunnelse sammen med sin stemme, som vil bli anonymisert, offentliggjort og tatt med i evalueringen av Movement Charter-prosessen. Godt valg til alle som vil stemme! Elisabeth Carrera (WMNO) (diskusjon) 29. jun. 2024 kl. 11:00 (CEST)