Kálymnos: Skilnad mellom versjonar
s robot la til: sr:Калимнос |
s robot la til: la:Calymnos |
||
Line 67: | Line 67: | ||
[[fr:Kalymnos]] |
[[fr:Kalymnos]] |
||
[[it:Kalymnos]] |
[[it:Kalymnos]] |
||
[[la:Calymnos]] |
|||
[[nl:Kalymnos]] |
[[nl:Kalymnos]] |
||
[[ja:カリムノス島]] |
[[ja:カリムノス島]] |
Versjonen frå 3. oktober 2008 kl. 00:52
Kálymnos Lokalt namn Κάλυμνος | |
---|---|
Emborios er den nordlegaste delen av Kalymnos | |
Geografi | |
Stad | Egearhavet |
Koordinatar | 36°59′N 26°59′E / 36.983°N 26.983°E |
Øygruppe | Dodekanesane
|
Areal | 109 km²
|
Administrasjon | |
Land | Hellas |
Periferi Prefektur |
Sør-Egearhavet Dodekanesane
|
Demografi | |
Folketal | 16 576 (2001) |
Folketettleik | 152 /km² |
Kalymnos (gresk: Κάλυμνος, italiensk Càlino, tyrkisk Kilimli) er ei øy i Hellas som høyrer til Dodekanesane i Egearhavet. Ho ligg vest for halvøya Bodrum i Tyrkia (i antikken Halikarnassos) mellom øyane Kos (12 km mot sør) og Leros (2 km mot nord). Sistnemnde er forbunde til Kalymnos via fleire småøyar. Kalymnos ligg mellom to til fem timar med båt frå Rhodos
Øya hadde i 2001 eit folketal på 16 576, som gjer Kalymnos til den tredje folkerikaste i Dodekanesane etter Kos og Rhodos. Hos grekarane er innbyggjarane kjend for velstanden sin, og ho er den rikaste øya i Dodekanesane og ei av dei rikaste av dei greske øyane.
Geografi
Øya er grovt forma som eit rektangel med ei lengd på 21 km og ei breidd på 13 km, og dekkjer med det eit areal på 109 km². På nordsida er det i tillegg ei halvøy som strekk seg nordvestover. Kalymnos er ei fjellkledd øy med tre fjellkjeder som går frå nordvest til søraust. Kystlinja er svært ujamn med mange lune bukter. Overflata består hovudsakleg av kalkstein, men i dalane finn ein óg vulkansk kalktuff, som kjem frå ein gamal vulkan nær landsbyen Kantouni. Øya har stort sett lite plantevekst, bortsett frå i dalane Vathi og Pothia, der det veks oliven, appelsiner og vinranker.
Det oppstår ofte jordskjelv rundt Kalymnos.
Øygruppa Kalymnos
Kalymnos har ei lita naboøy kalla Telendos, som tidlegare var ein del av Kalymnos. Etter eit stort jordskjelv i år 554 evt. vart øya delt og skild frå Kalymnos av eit 800 meter langt sund.
Mellom Kalymnos og Kos ligg den litle øya Pserimos med eit areal på 11 km². Ho er ikkje busett og er ei av dei største av desse mindre øyane i Dodekanesane. Nær Pserimos ligg det ei mindre øy kalla Plati, og om lag 5 km mot nordaust litt den litle øya Kalolimnos.
Historie
Øya vart opphavleg busett av karianarar, og i antikken var Kalymnos avhengig av Kos og har ei historie som følgjer denne øya. I mellomalderen høyrde øya til Austromarriket og på 1200-talet vart ho nytta som marinebase av Venezia. I 1310 kom ho inn under Maltesarordenen på Rhodos og vart seinare (hovudsakleg i 1457 og 1460) åtaka av osmanarane, som erobra øya i 1522. I motsetnad til Rhodos og Kos emigrerte ikkje tyrkarar til øya under den osmanske perioden.
12. mai 1912, under den tyrkisk-italienske krigen vart Kalymnos okkupert av Italia, som hadde kontroll over denne og andre øyar i området fram til den andre verdskrigen. I 1947 vart Dodekanesane og Kalymnos igjen ein del av Hellas.
Bakgrunnsstoff
Kjelde
- Denne artikkelen er basert på ei omsetjing av artikkelen Kalymnos frå Engelsk Wikipedia .