Kálymnos: Skilnad mellom versjonar
s robot endra: pl:Kalimnos; kosmetiske endringar |
Transkripsjon av namn m.m. |
||
Line 1: | Line 1: | ||
{{Infoboks øy |
{{Infoboks øy |
||
|bilete =Emborios.JPG |
|bilete =Emborios.JPG |
||
|bilettekst = |
|bilettekst =Emboriós er den nordlegaste delen av Kálymnos |
||
|kart = GR Kalymnos.PNG |
|kart = GR Kalymnos.PNG |
||
|lokalt namn = Κάλυμνος |
|lokalt namn = Κάλυμνος |
||
Line 13: | Line 13: | ||
|land = Hellas |
|land = Hellas |
||
|land administrativ inndeling tittel= [[Periferi i Hellas|Periferi]] <br /> [[Prefektur i Hellas|Prefektur]] |
|land administrativ inndeling tittel= [[Periferi i Hellas|Periferi]] <br /> [[Prefektur i Hellas|Prefektur]] |
||
|land administrativ inndeling = [[ |
|land administrativ inndeling = [[Dei sørlege egeiske øyane]] <br /> [[Dodekanesane]] |
||
|land største by = |
|land største by = |
||
|land største by folketal= |
|land største by folketal= |
||
Line 21: | Line 21: | ||
}} |
}} |
||
''' |
'''Kálymnos''' ([[gresk]]: Κάλυμνος, [[italiensk språk|italiensk]] ''Càlino'', [[tyrkisk språk|tyrkisk]] ''Kilimli'') er ei øy i [[Hellas]] som høyrer til [[Dodekanesane]] i [[Egearhavet]]. Ho ligg vest for halvøya [[Bodrum]] i [[Tyrkia]] (i antikken [[Halikarnassos]]) mellom øyane [[Kos]] (12 km mot sør) og [[Léros]] (2 km mot nord). Sistnemnde er forbunde til Kálymnos via fleire småøyar. Det tek mellom to og fem timar med båt til Kálymnos frå [[Ródos]] |
||
Øya hadde i 2001 eit folketal på 16 576, som gjer |
Øya hadde i 2001 eit folketal på 16 576, som gjer Kálymnos til den tredje folkerikaste i Dodekanesane etter Kos og Ródos. Hos grekarane er innbyggjarane kjend for velstanden sin, og ho er den rikaste øya i Dodekanesane og ei av dei rikaste av dei greske øyane. |
||
[[Fil:Kalymnos.JPG|mini|venstre|Pothia]] |
[[Fil:Kalymnos.JPG|mini|venstre|Pothia]] |
||
== Geografi == |
== Geografi == |
||
Øya er grovt forma som eit rektangel med ei lengd på 21 km og ei breidd på 13 km, og dekkjer med det eit areal på 109 km². På nordsida er det i tillegg ei halvøy som strekk seg nordvestover. |
Øya er grovt forma som eit rektangel med ei lengd på 21 km og ei breidd på 13 km, og dekkjer med det eit areal på 109 km². På nordsida er det i tillegg ei halvøy som strekk seg nordvestover. Kálymnos er ei fjellkledd øy med tre fjellkjeder som går frå nordvest til søraust. Kystlinja er svært ujamn med mange lune bukter. Overflata består hovudsakleg av [[kalkstein]], men i dalane finn ein óg vulkansk [[kalktuff]], som kjem frå ein gamal vulkan nær landsbyen Kantouni. Øya har stort sett lite plantevekst, bortsett frå i dalane Vathý og Póthia, der det veks [[oliven]], [[appelsin]]er og vinranker. |
||
Det oppstår ofte [[jordskjelv]] rundt |
Det oppstår ofte [[jordskjelv]] rundt Kálymnos. |
||
== Øygruppa |
== Øygruppa Kálymnos == |
||
Kálymnos har ei lita naboøy kalla [[Télendos]], som tidlegare var ein del av Kálymnos. Etter eit stort jordskjelv i år [[554]] evt. vart øya delt og skild frå Kálymnos av eit 800 meter langt sund. |
|||
Mellom |
Mellom Kálymnos og Kos ligg den litle øya [[Psérimos]] med eit areal på 11 km², ei av dei største av desse mindre øyane i Dodekanesane. Nær Psérimos ligg det ei mykje mindre øy kalla Platí, og om lag 5 km mot nordaust litt den litle øya [[Kalólimnos]]. |
||
== Historie == |
== Historie == |
||
Øya vart opphavleg busett av [[karia]]narar, og i antikken var |
Øya vart opphavleg busett av [[karia]]narar, og i antikken var Kálymnos avhengig av Kos og har ei [[Kos#Historie|historie]] som følgjer denne øya. I mellomalderen høyrde øya til [[Austromarriket]] og på 1200-talet vart ho nytta som marinebase av [[Venezia]]. I [[1310]] kom ho inn under [[Maltesarordenen]] på [[Ródos]] og vart seinare (hovudsakleg i 1457 og 1460) åtaka av [[Det osmanske riket|osmanarane]], som erobra øya i [[1522]]. I motsetnad til Ródos og Kos emigrerte ikkje tyrkarar til øya under den osmanske perioden. |
||
tyrkarar til øya under den osmanske perioden. |
|||
[[12. mai]] [[1912]], under [[den tyrkisk-italienske krigen]] vart |
[[12. mai]] [[1912]], under [[den tyrkisk-italienske krigen]] vart Kálymnos okkupert av [[Italia]], som hadde kontroll over denne og andre øyar i området fram til [[den andre verdskrigen]]. I [[1947]] vart Dodekanesane og Kálymnos igjen ein del av [[Hellas]]. |
||
== Bakgrunnsstoff == |
== Bakgrunnsstoff == |
Versjonen frå 1. april 2011 kl. 17:04
Kálymnos Lokalt namn Κάλυμνος | |
---|---|
Emboriós er den nordlegaste delen av Kálymnos | |
Geografi | |
Stad | Egearhavet |
Koordinatar | 36°59′N 26°59′E / 36.983°N 26.983°E |
Øygruppe | Dodekanesane
|
Areal | 109 km²
|
Administrasjon | |
Land | Hellas |
Periferi Prefektur |
Dei sørlege egeiske øyane Dodekanesane
|
Demografi | |
Folketal | 16 576 (2001) |
Folketettleik | 152 /km² |
Kálymnos (gresk: Κάλυμνος, italiensk Càlino, tyrkisk Kilimli) er ei øy i Hellas som høyrer til Dodekanesane i Egearhavet. Ho ligg vest for halvøya Bodrum i Tyrkia (i antikken Halikarnassos) mellom øyane Kos (12 km mot sør) og Léros (2 km mot nord). Sistnemnde er forbunde til Kálymnos via fleire småøyar. Det tek mellom to og fem timar med båt til Kálymnos frå Ródos
Øya hadde i 2001 eit folketal på 16 576, som gjer Kálymnos til den tredje folkerikaste i Dodekanesane etter Kos og Ródos. Hos grekarane er innbyggjarane kjend for velstanden sin, og ho er den rikaste øya i Dodekanesane og ei av dei rikaste av dei greske øyane.
Geografi
Øya er grovt forma som eit rektangel med ei lengd på 21 km og ei breidd på 13 km, og dekkjer med det eit areal på 109 km². På nordsida er det i tillegg ei halvøy som strekk seg nordvestover. Kálymnos er ei fjellkledd øy med tre fjellkjeder som går frå nordvest til søraust. Kystlinja er svært ujamn med mange lune bukter. Overflata består hovudsakleg av kalkstein, men i dalane finn ein óg vulkansk kalktuff, som kjem frå ein gamal vulkan nær landsbyen Kantouni. Øya har stort sett lite plantevekst, bortsett frå i dalane Vathý og Póthia, der det veks oliven, appelsiner og vinranker.
Det oppstår ofte jordskjelv rundt Kálymnos.
Øygruppa Kálymnos
Kálymnos har ei lita naboøy kalla Télendos, som tidlegare var ein del av Kálymnos. Etter eit stort jordskjelv i år 554 evt. vart øya delt og skild frå Kálymnos av eit 800 meter langt sund.
Mellom Kálymnos og Kos ligg den litle øya Psérimos med eit areal på 11 km², ei av dei største av desse mindre øyane i Dodekanesane. Nær Psérimos ligg det ei mykje mindre øy kalla Platí, og om lag 5 km mot nordaust litt den litle øya Kalólimnos.
Historie
Øya vart opphavleg busett av karianarar, og i antikken var Kálymnos avhengig av Kos og har ei historie som følgjer denne øya. I mellomalderen høyrde øya til Austromarriket og på 1200-talet vart ho nytta som marinebase av Venezia. I 1310 kom ho inn under Maltesarordenen på Ródos og vart seinare (hovudsakleg i 1457 og 1460) åtaka av osmanarane, som erobra øya i 1522. I motsetnad til Ródos og Kos emigrerte ikkje tyrkarar til øya under den osmanske perioden.
12. mai 1912, under den tyrkisk-italienske krigen vart Kálymnos okkupert av Italia, som hadde kontroll over denne og andre øyar i området fram til den andre verdskrigen. I 1947 vart Dodekanesane og Kálymnos igjen ein del av Hellas.
Bakgrunnsstoff
Kjelde
- Denne artikkelen er basert på ei omsetjing av artikkelen Kalymnos frå Engelsk Wikipedia .