Kadens: Skilnad mellom versjonar
s robot: la til skanwiki |
s robot: fjerna 3 interwikilenkjer som er flytte til d:Q14088448 på Wikidata |
||
(12 mellomliggjande versjonar av 8 brukarar er ikkje viste) | |||
Line 1: | Line 1: | ||
Ein '''kadens''' (av [[latin]] ''cadere'', «falle») |
Ein '''kadens''' (av [[latin]] ''cadere'', «falle») har to tydingar innanfor [[musikk]]en: Det kan anten vere ein harmonisk formel (akkordrekke) innanfor ein komposisjon, eller eit solistisk innslag i ein komposisjon. |
||
⚫ | |||
Før [[Beethoven]] si tid vart kadensane berre antyda av komponistane, med ein [[fermate]] eller ordet «cadenza», slik at det var opp til musikaren å improvisere, men i seinare tid vert han oftast skriven på førehand, anten av musikaren sjølv, eller av [[komponisten]]. |
|||
⚫ | I [[tonalitet|tonal musikk]] vert kadensar ofte brukte for å markere avslutninga av musikalske avsnitt, gjerne ved at ein via ulike akkordar går tilbake til [[tonika]]. Dei kan òg opptre som førebuingar til [[modulasjon]]ar. I klassisk [[satslære]] vert ulike kadensar skildra. Ein skil ofte mellom ein ''fullkomen'' og ein ''ufullkomen'' kadens. Den fullkomne kadensen er kjenneteikna ved at den øvste stemma (i til dømes ein firstemt korsats) har grunntonen. I motsett fall vert kadensen kalla ''ufullkomen''. |
||
== Kadens som |
== Kadens som solistisk del i ein konsert == |
||
⚫ | Ein kadens kan òg vera ein notert eller improvisert solo som vert framført anten av ein songar eller av eit soloinstrument, der akkompagnementet har pause. Kadensen kjem gjerne på slutten av ein sats. Dette er ofte fyrste sats i [[kammermusikk]], orkestermusikk eller andre konsertformer innanfor [[klassisk musikk]]. Denne kadensen oppstod rundt år 1700 for at solisten skulle kunne vise virituositeten i spelet sitt. Før [[Beethoven]] si tid vart kadensane berre antyda av komponistane, med ein [[fermate]] eller ordet «cadenza», slik at det var opp til musikaren å improvisere, men i seinare tid vert han oftast skriven på førehand, anten av musikaren sjølv, eller av [[komponisten]]. |
||
I [[tonalitet|tonal musikk]] vert kadensar brukte for å markere avsluttinga av musikalske avsnitt ved at ein fell tilbake på [[tonika]]klangen. Dei har opphav i [[funksjonsharmonikk]]en frå [[barokken]]. I ein komposisjon er den [[harmoni]]ske gangen samansett av ei rekkje [[Akkord i musikken|akkordar]] og [[Akkordprogresjon|akkordprogresjonar]]. I ein kadens vert det bygd opp ei spenning som så vert utløyst til tonika for å avslutte stykket. |
|||
⚫ | |||
⚫ | |||
⚫ | |||
⚫ | Ein kadens kan |
||
⚫ | |||
[[Kategori:Musikkterminologi]] |
|||
<!--interwiki (no, sv, da first; then other languages alphabetically by name)--> |
|||
[[no:Kadens]] |
|||
[[sv:Kadens]] |
|||
[[cs:Kadence (hudba)]] |
|||
[[de:Kadenz (Harmonielehre)]] |
|||
[[en:Cadence (music)]] |
|||
[[es:Cadencia]] |
|||
[[eo:Kadenco (konĉerto)]] |
|||
[[fr:Cadence (musique)]] |
|||
[[it:Cadenza]] |
|||
[[he:קדנצה]] |
|||
[[nl:Cadens]] |
|||
[[ja:終止]] |
|||
[[pl:Kadencja (muzyka)]] |
|||
[[pt:Cadenza]] |
|||
[[ru:Каданс]] |
|||
[[fi:Kadenssi]] |
|||
[[uk:Каденція]] |
Siste versjonen frå 30. september 2015 kl. 09:14
Ein kadens (av latin cadere, «falle») har to tydingar innanfor musikken: Det kan anten vere ein harmonisk formel (akkordrekke) innanfor ein komposisjon, eller eit solistisk innslag i ein komposisjon.
Kadens som slutning
[endre | endre wikiteksten]I tonal musikk vert kadensar ofte brukte for å markere avslutninga av musikalske avsnitt, gjerne ved at ein via ulike akkordar går tilbake til tonika. Dei kan òg opptre som førebuingar til modulasjonar. I klassisk satslære vert ulike kadensar skildra. Ein skil ofte mellom ein fullkomen og ein ufullkomen kadens. Den fullkomne kadensen er kjenneteikna ved at den øvste stemma (i til dømes ein firstemt korsats) har grunntonen. I motsett fall vert kadensen kalla ufullkomen.
Kadens som solistisk del i ein konsert
[endre | endre wikiteksten]Ein kadens kan òg vera ein notert eller improvisert solo som vert framført anten av ein songar eller av eit soloinstrument, der akkompagnementet har pause. Kadensen kjem gjerne på slutten av ein sats. Dette er ofte fyrste sats i kammermusikk, orkestermusikk eller andre konsertformer innanfor klassisk musikk. Denne kadensen oppstod rundt år 1700 for at solisten skulle kunne vise virituositeten i spelet sitt. Før Beethoven si tid vart kadensane berre antyda av komponistane, med ein fermate eller ordet «cadenza», slik at det var opp til musikaren å improvisere, men i seinare tid vert han oftast skriven på førehand, anten av musikaren sjølv, eller av komponisten.